Murbyens industribygg

Publisert 02.10.2024
Tekst av Mari Sundbye Forberg

Murbyen Oslo ble bygget for å romme Europas raskest voksende befolkning på slutten av 1800-tallet. Mange av Oslos nye innbyggere jobbet på fabrikkene og verkstedene som ble bygget i høyt tempo. Typisk for industribyggene er at de er bygget i upusset tegl. Mange har også dekorative pølsefuger. De har ofte enklere dekor enn murgårdene, men de er sjelden helt uten. I denne artikkelen presenterer vi åtte av murbyens varierte industribygg.

Hjula veveri 

Hjula veveri på Sagene ble grunnlagt i 1855, og produserte ulike typer stoff. Rundt 1890 hadde veveriet 800 ansatte, de fleste kvinner. Hjula veveri ligger ved en av Akerselvas høyeste fosser, og det var fossen som drev maskinene. Den flotte hovedbygningen i tegl ble tegnet av arkitekt Oluf Roll, som også tegnet Nydalens spinneri. Hjula veveri er bygget i en enkel nygotisk stil, med en karakteristisk gavlvegg. I taket er det store vinduer, som slapp lys inn i fabrikklokalene.

Kullsyrefabrikken

I Kværnerdalen ligger et flott teglsteinsbygg som fra 1898 huset Christiania Kulsyrefabrik. Her var det både fabrikk og bolig for de ansatte. Fabrikken er bygget i upusset tegl, med preg av jugendstil og middelalderske innslag. Kullsyrefabrikken er en uvanlig flott industribygning, med tårn og karnapper. Kanskje skyldes det at den også ble bygget med en boligfløy til disponent og verksmester. Arkitekten, Halfdan Berle, er ellers mest kjent for å ha tegnet påkostede villaer og kirker.

Myrens verksted

Myrens verksted på Torshov var en av Oslo store arbeidsplasser. Allerede i 1890 hadde det mekaniske verkstedet over tusen ansatte. På det meste var det mer enn 3000 ansatte! De produserte turbiner, slipemaskiner og utstyr til andre fabrikker. De eldste delene er fra 1850-tallet, men Myrens verksted ble stadig bygd på og ut. I 1988 var det slutt på produksjonen. I dag huser byggene blant annet klatrehall og studio for NRK Østlandssendingen. Myrens verksted er et godt eksempel på typiske industribygg fra perioden 1850-1930, med sine enkle, upussede fasader og store lysåpninger.

Freia sjokoladefabrikk

Visste du at Oslo har hatt flere sjokoladefabrikker? I dag er det bare Freia på Rodeløkka som fortsatt er i drift. De eldste delene av fabrikken er fra 1892, og bærer preg av en enkel nybarokk. Fabrikken har blitt påbygd og ombygd i mange runder, og den første store utvidelsen kom allerede rundt år 1900. De upussede fasadene i tegl er typisk for murbyens industribygg, det samme er detaljene i smijern.

Den norske remfabrik 

Murbyen Oslo er full av industribygg, men noen er vanskeligere å se enn andre! Den norske remfabrikk lå på Grünerløkka. Her ble det fra 1891 produsert remmer til industrien, først i lær og etter hvert i gummi og andre materialer. I 1899 fikk de oppført et nytt fabrikkbygg, flott dekorert med gips. Fra utsiden kan det kanskje se ut som et boligbygg, på grunn av dekoren. Arkitekt var Ove Ekman, som også tegnet andre fabrikker. På 1900-tallet ble fabrikken utvidet med flere bygg.

Cloettafabrikken

På Sofienberg ligger den tidligere Cloetta sjokoladefabrikk, tegnet av Ekman & Smith i 1896. Arkitektene har tegnet en rekke bygninger i Oslo, blant annet murgårder, fabrikker og skoler. De to bygningene som huset sjokoladefabrikken er preget av nyrenessansen, og er oppført i rød, upusset teglstein med gispdekor. I dag er det barnehage i lokalene.

Nydalens compagnie

Helt øverst langs Akerselva ligger et av Oslos best bevarte industrianlegg, tekstilfabrikken Nydalens compagnie. De første fabrikkbygningene kom i 1847, og fabrikken vokste seg til å bli Norges største tekstilfabrikk fram mot århundreskiftet. Arkitekt for de fleste fabrikkbygningene var Oluf Roll, som også var deleier. De er oppført i upusset tegl, og har flotte ankerjern som dekor på fasaden.

Knækkebrødfabrikken

Oslo er full av piper! De peker på alle stedene det har vært industri rundt omkring i byen. Pipen til Knækkebrødfabrikken ved Sørli plass er et godt eksempel. Fabrikken er fra 1898, og fikk senere et tilbygg. Arkitekt var Eduard Carlén, som også tegnet en rekke murgårder. Anlegget er bygget i pusset tegl i en enkel jugendstil.