Murbygeologi

Publisert 10.02.2024
Tekst av Joakim Gitlestad

Murbygeologi er læren om hvilke natursteiner som har vært brukt på eldre murgårder i byen vår. Når man ser på eldre murgårder er det ofte fargen eller utsmykningen man legger merke til, men det er også benyttet flott naturstein i murgårdene.

Hva er bergarter og naturstein?

En bergart er det vi kjenner som fjell eller berg. En bergart er sammensatt av ett eller flere mineraler og er dannet på ulike vis, men som regel under høyt trykk og temperatur over en lang periode på mange millioner år. Det finnes tre forskjellige typer bergarter. Magmatiske bergarter, er som navnet avslører, dannet gjennom vulkanutbrudd enten over eller under jordskorpen hvorpå magmaen har størknet. Sedimentære bergarter er en annen, og navnet peker på at sandpartikler har blitt avsatt, ofte fra elver eller i en ørken, og over flere millioner år blitt presset sammen og forsteinet. Sist, men ikke minst, har vi metamorfe bergarter. Dette er andre bergarter som er omdannet under sterkt trykk og høy temperatur. Ofte blir de referert som omdanningsbergarter.

Når man snakker om naturstein, mener man bergarter som deles opp til stein, blokker eller plater og brukes til grunnmur, fasader, takstein, gravstein, skulpturer og mye mer. På gamle bygninger ser vi dem ofte som grunnmur og fasadematerialer, mens fundamenteringen ligger under bakken.

Oslos vanligste bergarter

Hvilken bergart som er mest brukt, varierer fra by til by, og avhenger som regel av hvilken bergart som var lokalt tilgjengelig. Det var ikke vanlig å frakte store tunge naturstein over lengre avstander, skjønt det finnes flere unntak. Noen eksklusive norske bergarter ble fraktet til andre europeiske land. Stein kunne også være ballast på seilskuter.

I Oslo er det den magmatiske bergarten Grefsensyenitt som er mest brukt. Dette er en kortreist naturstein, fra Grefsen- og Grorudområdet, og fantes i rikelige mengder. Derfor finner vi den igjen på de aller fleste av byens murgårder, som selve grunnmuren og i utvendige trapper. Den er også kjent under handelsnavnet Grorudgranitt, men er faktisk ingen granitt, siden innholdet av mineralet kvarts er for lite. Både løvene og grunnmuren på Stortinget er utført i Grefsensyenitt. Så litt eksklusiv er den også, selv om den var mye brukt.

Ellers er den magmatiske bergarten Iddefjordsgranitt en mye brukt naturstein, både til bygninger og parkanlegg. Monolitten er eksempelvis utført i denne bergarten. Iddefjordsgranitten kommer fra Halden-området, så den er kortreist. Det var likevel mye arbeid å frakte steinblokkene til Oslo.

Gneis er en metamorf bergart som ble mye brukt på funksjonalistiske murgårder. Både Oslo rådhus og omkringliggende murgårder er forblendet med gneis i sokkelen. Det var med inntoget av de funksjonalistiske bygningene at man begynte å bruke litt mer utradisjonelle bergarter, som gneis. Gneis er den vanligste bergarten i Norge, og ble ofte brukt som brostein eller ved bygging av kaianlegg i første halvdel av 1900-tallet.  

Oslos sjeldne bergarter

En av de sjeldneste bergartene i Oslo er Pyroksenitt, bedre kjent under handelsnavnet Solvågstein. Dette er en magmatisk bergart som er brutt i Festvåg, like utenfor Bodø, og ble brukt mye på 1930-tallet. Solvågsteinen finner man som oftest på funksjonalistiske murgårder. Steinbruddet er for lengst nedlagt, men ved rehabilitering av en eldre murgård i Oslo i 2019 fikk entreprenøren hentet ut noen gamle blokker fra bruddet.

Den sedimentære bergarten sandstein er brukt på flere sentrale forretningsgårder langs Karl-Johan-beltet. Sandstein ble ofte brukt på italienske renessansegårder. De ga senere inspirasjon til mange av norske murgårdene oppført på siste halvdel av 1800-tallet. Det er lett å forstå at man har brukt en slik dyr naturstein på flotte forretningsgårder.

Kalkstein er også en sedimentær bergart. Den består av skallet til døde marine organismer, og dannes i havet. Den finnes på enkelte murgårder i Oslo, men kan lett forveksles med gneis på avstand. Hvis man derimot kommer på kloss hold, vil man se tydelige fossiler i mønsteret hvis det er kalkstein. Ved omdanning blir kalkstein til marmor. Marmorkirken i København er faktisk bygget med norsk kalkstein.

Det finnes mange flere bergarter som vi kan finne i bybildet rundt om i Norge enn de vi har omtalt her. Blant disse finner vi for eksempel skifer, kleberstein, larvikitt og andre lokale granitter.   

Se ned!

Neste gang du er ute og går i byen kan du lete etter geologiske forekomster. Se ned på grunnmuren, rundt inngangspartiet eller på sokkelen, og se om du kan identifisere bergarten. Flere bilder, og mer om de ulike bergartene, finner du på vår Instagramside.