1800-tallets fargebruk
Farge er en del av bygningens stiluttrykk. På 1800-tallet kunne kalkpuss stå i sin naturlige fargenyanse eller være gjennomfarget. Fasader ble også malt. Da var kalkmaling vanlig.
Jord- og natursteinsfarger
Murgårder og villaer ble vanligvis holdt i lyse og mellomtoner av jordfarger som beige, okergult, grått og rødt. Grønnlige og lyse blågrå fasader ble også brukt. Idealet var fargene til finere naturstein.
Paulus plass 1 Foto: Charlotte Wiig/ Murbyen Oslo
Begrensende kontraster
Å ha fasadene i én farge var det vanligste gjennom hele 1800-tallet. Kontraster oppstod mest gjennom kombinasjoner av ulike materialer som puss, fasadetegl og bergarter. Slike materialkombinasjoner ble for alvor tatt i bruk på finere gårder fra 1880-årene.
Mot slutten av 1800-tallet ble det mote å fremheve sokkeletasjen med en mørkere farge. Lys varmgrått ble også tatt i bruk som kontrastfarge på fasadene.
Flotte fasader langs Markveien Foto: Bjørn Vidar Johansen/ Murbyen Oslo
Mørke vinduer og dører
Gjennom hele århundret ble vinduer og dører vanligvis malt i toner av brunt eller olivengrønt. Dørene kunne også ådres, det vil si males for å imitere finere tresorter.
Detaljert fasade på Pilestredet. Foto: Bjørn Vidar Joahnsen/ Murbyen Oslo
Nysgjerrig på farger?
Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) har foretatt en rekke fargeundersøkelser av murgårder i Oslo på oppdrag fra Byantikvaren og Riksantikvaren. Disse fargeprøvene er tatt fra Paulus´ plass 1 og Seilduks 10.
Dra til den fysiske utstillingen hos Fortidsminneforeningen Oslo & Akershus, på historiske Vøienvolden gård på Sagene for inspirasjon til farger!
