Kalkmørtel og sement

I dag deler vi gjerne inn mørtlene i to hovedtyper; kalkmørtler og sementmørtler. Kalkmørtlene er basert på kalk og hydraulisk kalk, bindemidler som er svakere enn vår tids sementbaserte produkter. Moderne sementer inneholder også kalk, men den inngår i en bindemiddelsblanding av ulike finmalte materialer.

Fram til 1930-tallet hadde mørtel vanligvis kalk eller leire som bindemiddel. Deretter begynte sementbaserte mørtler å ta over markedet.

Kalkmørtel

Kalkmørtel er porøs og diffusjonsåpen. Luft og fukt kan vandre i fuger og puss. Kalkmørtel herder ved opptak av CO2. Det er med på å opprettholde styrken i mørtelen. Porestrukturen gjør at fukt fra bygningskroppen trekker ut til overflaten og tørker. Slik kan skader forebygges. Kalkmørtel er sterk, men også fleksibel. Det gjør at den lettere takler spenninger uten å sprekke eller avskalle.

Fin puss rundt vinduer og på detaljer, opp mot den røffe mørtelpussen på vegger i Gyldenløves gate 27. Foto: Bjørn Vidar Johansen/Murbyen Oslo

Sementmørtel

Sementbaserte mørtler er tettere. Fukt i vegger eller konstruksjoner tørker ikke ut. Sementmørtler er også lite fleksible. De sprekker eller skades lett. Dermed kan vann lettere finne vei inn i bygningene.

Funksjonalisme i Neuberggata. Foto: Bjørn Vidar Johansen/Murbyen Oslo

Bruk opprinnelig mørteltype

Ved reparasjoner bør det brukes samme type mørtel som opprinnelig. Å bruke sementmørtel eller andre moderne masser i en bygård fra 1890-årene kan gi en rekke skader.