Å mure i tegl
Teglsteinens langside kalles løper, kortsiden for kopp. Teglsteinene bindes sammen med mørtel.
Forband gir styrke og estetikk
Mønstret som teglsteinen legges i kalles forband. Formålet er å få sterke konstruksjoner. Forskjellige leggemåter gir også ulike estetiske uttrykk.
Fuger gir særpreg
Mørtelfugene mellom steinene kan ha ulike tykkelser eller overflateutforminger. Et eksempel er såkalt pølsespekk. De avrundede fugene stikker ut over steinene og gir et eget dekorativt mønster til flatene.
Teglverkene
Teglproduksjon er en viktig del av industrihistorien. Den enorme byggevirksomheten fra midten av 1800-tallet, godt med leirgrunn langs elvene og stor tilgang på arbeidskraft gjorde lokal teglproduksjon lønnsomt. Mot slutten av 1800-tallet var det nesten 300 teglverk i Norge. Mange holdt til i Oslo-området. Bare på Ensjø var det seks teglverk.
Teglverkene ble lagt ned utover på 1900-tallet. Byggekrakket i 1899 startet nedgangen i teglproduksjonen.
Prosesser og kompetanse
Håndkraft og håndverk var lenge en nødvendig del av produksjonen. Leira ble gravd ut, bearbeidet, formet, tørket, brent og sortert. Det var hardt arbeid som krevde teknikk og kompetanse.
Mer enn teglstein
Teglverk produserte også produkter som takstein, takpanner, rør og potter. Stubbloftsleire var et restprodukt det var stort behov for i murbebyggelsen. Den ble brukt til å isolere mellom etasjene.
Arbeidere ved ukjent teglverk i Oslo. 1920-årene. Foto: Ukjent/Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek.
