Norges murbyer

Publisert 15.08.2023
Tekst av Mari Sundbye Forberg

Oslo er Norges største murby, men ikke den eneste. Rundt om i landet finnes det andre byer med flotte murgårder. Hvorfor ikke besøke en av Norges andre murbyer?

Hvorfor bygget man i mur?

Å bygge i tre har nesten alltid vært billigere, enklere og raskere enn å bygge i tegl. Murgårdene har andre fordeler: de er solide, brannsikre, og det stabile materialet gjør at man kan bygge flere etasjer. Det var først og fremst brannsikkerheten som gjorde at det ble innført murtvang rundt om i Norge.

På slutten av 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet var det mange bybranner. Når byene skulle bygges opp igjen, ble det ofte bygget i mur på grunn av brannsikkerheten. Mange bysentrum ble også regulert på nytt, og fikk nye gateløp. Flere arkitekter og byplanleggere var aktive i flere byer. Likevel fikk byene forskjellige særpreg.

I Oslo ble det innført en form for murtvang allerede i 1624. Det betød likevel slett ikke at alle nye hus var murhus. En hel rekke andre norske byer innførte murtvang i forskjellige former mot slutten av 1800-talet, som regel som reaksjon på en bybrann. Murtvangen gjaldt ofte bare sentrum, eller bygg over en viss størrelse. Murtvang var ofte upopulært, ettersom det var dyrere å bygge i mur. Etter 1904 ble det innført nasjonal murtvang i byene.

Trondheim

Trondheim har opplevd mange bybranner. Allerede på 1600-tallet fikk sentrum kvartalstruktur og brede gater, i et forsøk på å begrense brannene. Til tross for dette var det flere bybranner gjennom 1700- og 1800-tallet.

Det ble innført murtvang i Midtbyen så tidlig som i 1845. Mange bygde likevel fortsatt i tre. Murbyen Trondheim slik vi ser den i dag, er først og fremst bygget på slutten av 1800-tallet. I sentrum finnes det flotte forretningsgårder, mens det på Elgeseter, Ila og Lademoen først og fremst ble bygget leiegårder. Murbyen Trondheim er preget av historismen, men har også sterke innslag av jugendstil.

Besøker du Trondheim, kan du se flere flotte forretningsgårder i Olav Tryggvasons gate, som Mathesongården. På Lademoen er det også sammenhengende kvartaler med murgårder. Ta deg for eksempel en rusletur langs Mellomveien, og se spesielt på nummer 4, som har fasade i jugendstil.

Bergen

Etter en dramatisk bybrann i 1855 ble det innført murtvang i deler av Bergen sentrum. Det ble både bygget leiegårder i nye kvartaler, for eksempel på Nygård, og flottere forretningsbygg i nyrenessanse og nygotikk. På 1890-tallet kom det en byggeboom, der det ble oppført mer enn 1000 murgårder. De fleste av disse hadde fasader i en enkel nyrenessansestil.

En ny brann i 1916 ødela mange gårder, men store deler av boligområdene på Nygård, Engen og Møhlenpris er fortsatt intakte. Også mindre områder i sentrum er bevart. Spesielt for murbyen Bergen er at en del gårder som ser ut som mur, i virkeligheten er tømmerhus som er forblendet med tegl. Murbyen på Nygårdshøyden står i NB-registeret, som kulturmiljø av nasjonal interesse.

Hvis du er i Bergen, bør du benytte anledningen til å se på murgårdene som omkranser Torgallmenningen. Ta også turen til Nygårdshøyden, for å se på leiegårdene i nyrenessansestil.

Drammen

Store deler av Drammen brant i 1866. Etter brannen ble det murtvang, men bare hvis huset var høyere enn fem meter. Dette skapte en egen type trehus, Drammenshuset, som akkurat unngikk murkravet. Likevel ble det bygget mye i mur i sentrum. Det er særlig forretningsgårder og offentlige bygg som ble reist i mur, ofte med preg av historismen. Området rundt Bragernes torg har flere eksempler på dette. Drammen har også flere fine jugendvillaer.

Besøker du Drammen i sommer, kan du se nærmere på Capjongården, Brannstasjonen og Rådhuset på Bragernes torg. I Bergstien 64 finner du en helt spesiell jugendvilla.

Skien

Etter bybrannen i 1886 ble det innført murtvang i Skien sentrum. Det er to ting som er spesielt med Skien som murby: det ene er den barokkinspirerte gatestrukturen, der hovedgaten Henrik Ibsens gate deler seg i en vifte med tre gater og avsluttes i en trekantet park. Det andre er at deler av bebyggelsen er preget av såkalt Beaux-Art-stil, en spesiell form for fransk historisme med et klassistisk og monumentalt preg. Fasadene er gjerne hvite. Dette ser man spesielt godt på bygget Festiviteten. Skien sentrum, med murbyen, er definert som et kulturmiljø av nasjonal interesse.

Ta gjerne turen til Festiviteten i Skien, tegnet av Paul Due og bygget i 1891 i Beaux arts-stil. Også den nybarokke Borgengården i Cappelens gate 2 og den rikt dekorerte gården i Cort Adelers gate 1 er verdt et stopp.

Kristiansand

Murbyen i Kristiansand ligger i den søndre delen av byen, og ble bygget etter brannen i 1892. Det ble innført murtvang i området som brant, som utgjorde omtrent en tredjedel av Kvadraturen. Byplanen, med rette, brede gater, stammer fra renessansen, og er dermed eldre enn murhusene.

Murhusene i kvadraturen bærer preg av historismen. Mange utenlandske håndverkere var med på oppbyggingen, og gjorde at arkitekturen fikk et europeisk preg. Murbyen i Kvadraturen er sammen med trehusene definert som et kulturmiljø av nasjonal interesse.

Langs Markens gate ligger det flere flotte murgårder.

Sandefjord 

Sandefjord sentrum brant i 1900. Etter dette ble det, mot en del protester, innført murtvang i sentrum. Det ble laget en ny reguleringsplan med rette gater og kvartaler, maks 100 meter lange. Ingeniør Fredrik Næser, som sto for arbeidet, skulle få år senere lage også Ålesunds og Farsunds nye reguleringsplaner. Murgårdene i Sandefjord sentrum er preget av historisme og jugendstil, med en kombinasjon av synlig og pusset tegl. Det er også brukt mye naturstein. Gårdene er stort sett to eller tre etasjer høye. Sandefjord sentrum står på NB-lista, som et kulturmiljø av nasjonal interesse.

Hvis du er i Sandefjord, anbefaler vi en tur langs Kongens gate. Ta en ekstra titt på nummer 9 og 10!

Farsund

I 1901 brant store deler av sjøfartsbyen Farsund ned. Fredrik Næser, som laget reguleringsplaner for Ålesund og Sandefjord, laget Farsunds nye reguleringsplan, med rette, brede gater. Etter bybrannen ble det murtvang for bygninger i tre etasjer eller høyere, mens byggverk i to etasjer kunne oppføres i tre. Fremoverlente borgere unngikk denne regelen med å bygge 1. etasje i mur og 2. og 3. etasje i tre. Dette har lagt grunnlag for den unike utformingen av byen. Dette var mulig frem til den generelle murtvangen som ble utløst av bybrannen i Ålesund i 1904. Det er først og fremst jugendstilen som preger murbyen Farsund.

Langs brygga i Farsund ligger fem flotte murgårder i jugendstil. Eilert Sundt videregående skole, som ligger i nærheten, er også bygget i jugendstil. Bygningsmassen langs Kirkegaten byr på mange bygårder i mur med innslag av noen i både mur og tre.

Stavanger

Stavanger er mest kjent for sine trehus, men har også en del murbygninger. Til tross for flere branner, den største i 1860, ble det ikke innført murtvang før i 1904. Byens innbyggere mente det ville bli for dyrt. Likevel ble det oppført forretningsgårder, hoteller og offentlige bygg i mur. Det er få bygårder slik vi kjenner dem fra Oslo. Etter 1904 ble det også bygget en del murvillaer i jugendstil.

Er du i Stavanger kan vi anbefale deg å ta se litt ekstra på Centralgården ved Domkirkeplassen, en flott gård i jugendstil. Besøk også Villa Solheim i Jelsagata 49, en fredet jugendvilla.  

Hamar

Den nasjonale murtvangen som ble innført i 1904 gjorde at de fleste av Hamars trehus fra andre halvdel av 1800-tallet ble forblendet med nye murfasader. Fra århundreskiftet og etter murtvangen kom det flere større og mer prangende forretningsgårder gårder som preger byens gater og torg i dag.

En brann i 1935 ved Østre torg gjorde at det ble bygget opp et helt kvartal av murgårder i modernistisk stil, tegnet av Hamar-arkitektene Rolf Prag og Finn Poppe. Kvadraturen i Hamar sentrum er definert som et kulturmiljø av nasjonal interesse.

I området ved jernbanestasjonen er det flere murgårder fra 1880-tallet. Rundt Østre torg er det også flere flotte gårder. Se spesielt på Torggata 32!

Ålesund

Ålesund brant i 1904. 850 hus brant ned, og mer enn 10 000 av byens 12 000 innbyggere ble husløse. Byen ble gjenreist på bare noen få år. Det fantes mye ledig arbeidskraft etter Kristianiakrakket i 1899, som gjorde den raske gjenoppbyggingen mulig. Fredrik Næser sto for reguleringsplanen.

Brannen førte til nasjonal murtvang i alle bysentrum, og Ålesund måtte bygges opp i mur. Mer enn femti ulike arkitekter og byggmestere tegnet og bygget hus. Byen fikk et tydelig jugend-preg, med varierte fasader og mye dekor. Det er brukt mye naturstein i fasadene. Hele Ålesund sentrum regnes som et kulturmiljø av nasjonal interesse, og mange hus er fredet.

Hele Ålesund sentrum er full av flotte murgårder i jugendstil. Hele sentrum regnes som et kulturmiljø av nasjonal interesse