Nordisk nybarokk

1910 - 1930

Publisert 04.03.2020
Tekst av Bjørn Vidar Johansen

I årene rundt 1. verdenskrig lot arkitektene seg inspirere av former de mente var typiske for eldre norsk og nordisk arkitektur og byggeskikk. Særlig ble bygninger fra 1500-, 1600- og 1700-tallet populære forbilder. Arkitekturen fikk samtidig et uttrykk i takt med ny materialbruk og moderne krav til boligbygging. 

Renessansen og barokkens slott, borganlegg og herregårder var viktige inspirasjonskilder. Embetsmannsarkitektur fra 1700-tallet, særlig preget av Louis-seize-stilen med sine strenge krav til klassiske oldtidsidealer, dominerte også arkitektenes interessefelt. Uttrykket fremmet klarhet, orden, stabilitet og symmetri. Landlig byggeskikk og folkekunst ble også populære forbilder, og engelsk arkitektur og hagebybevegelse ble møtt med entusiasme. Samtidig ble trekk fra jugendstilen videreført. 

Resultatet ble en arkitektur preget av kompakte og kraftige former og solide materialer. Betong begynte å bli vanligere. Mange bygninger fikk et rustikt preg. Andre kunne være mer sirlige i tråd med forbildene fra 1700-tallet.

Mange av arkitektene ble nå utdannet i Norge og i de andre nordiske landene. Mye inspirasjon ble hentet fra Skandinavia, særlig fra Sverige. Varianter av den nordiske nybarokken levde helt til funksjonalismen slo igjennom rundt 1930. Særlig viktig i Oslo er utbyggingen på Ila, Torshov og Sagene. 

 

Typiske trekk

Bygningskropp

Kraftige kubiske former. Brutte, avrundede eller klassiske kvaderhjørner (imitasjon av steinmur i pussen). Høye og bratte tak, valmede og/eller med «knekk» eller brutte flater («Mansardtak»). Karnapper, ofte med hjelm av kobber. Søyleganger, atrier.

Mansardtak i Niels Juels gate. Foto: Bjørn Vidar Johansen/Murbyen Oslo

Fasadematerialer

Tegl (eller betong) – pusset, slemmet eller forblendet med naturstein. Natursteinsdetaljer. Kobber og smijern.

Dører

Firkantede speil, svungne eller geometriske felt. Glassfelt med geometrisk eller buet sprosseinndeling. Detaljer/beslag av kobber. Kraftige dørportaler i stein, pusset eller upusset tegl. 

Kraftig inngangsparti i stein på historiske Hotel Savoy. Foto: Bjørn Vidar Johansen/Murbyen Oslo

Vinduer

Kvadratisk eller stående med småruter. Små vinduer var helst ovale, runde eller med brutte hjørner. Ulik sprosseinndeling i samme vindu. Innramming i tegl, puss, stein – eller ingen markering. Vindusskodder. Blyglass.

Dekor

Ornamenter inspirert av rosemaling og treskurd. Sagamotiver, geometri. «Pølseornamenter» og girlandere. Mønstre i pussen, kvadre (imitasjon av steinblokker). Relieffer og dekorativt smijern. Bånd, trekninger, friser og konsoller.

Både dekorativ og informativ bruk av smijern på gamle Kiellands dropsfabrikk på Tøyen. Foto: Bjørn Vidar Johansen/Murbyen Oslo

Farger

Ufarget kalkpuss. Kitthvitt, grått, beige, oker, mørk grønn, terrakotta, rødbrun.

Kjente bygninger i Oslo

  • Hovedpostkontoret
  • Nasjonalbiblioteket
  • Sjømannskolen
  • Oslo havnelager
  • Grand Hotel
  • Hotel Bristol

Strøk med nordisk nybarokk

  • Halvdan Svartes gate – Drammensveien
  • Majorstuen – Fagerborg
  • Torshov – Sagene
  • Lindern – Ullevål
  • Rosenhoff
  • Tøyen
  • Ila

Bjørn Vidar Johansen (f. 1971)

Kunsthistoriker med 1800-tallets arkitektur som særlig interessefelt.
Johansen har erfaring fra NIKU, Nasjonalmuseet, Kulturhistorisk museum og Naturhistorisk museum.
Siden 2004 har han ledet Museum for universitets- og vitenskapshistorie (MUV) ved Universitetet i Oslo.

Forrige
Forrige

Jugendstil

Neste
Neste

20-tallsklassisisme