Senklassisisme
1840 - 1870
Publisert 04.03.2020
Tekst av Bjørn Vidar Johansen
Rundt 1840 begynte interessen for andre historiske epoker enn antikken og romertiden å bli tydelig i hovedstadens bygninger. Nye materialer ble introdusert gjennom industriell utvikling og ny byggeteknikk. Og en ny yrkesgruppe etableres: den profesjonelle arkitekten.
Christiania (Oslo) begynte å vokse sterkt, noe som ga marked for arkitektoppdrag. På denne tiden var de aller fleste arkitektene utdannet i Tyskland og tok med seg impulser derfra. Som et alternativ til arkitektene ble byggmestrene etablert som profesjonelle aktører. Nye områder ble etablert utenfor Kvadraturen, som var den offisielle bygrensen på den tiden. Det nye tyngdepunktet i byen ble områdene rundt Universitetet og Karl Johans gate.
Nye formuttrykk kom til, basert på nytolkning av forskjellige historiske stiler. Samtidig levde forenklede trekk fra nyklassisismen videre som basis for mange av de nye murgårdene. Disse vokste fram i og rundt byens sentrum.
Typiske trekk
Bygningskropp
Regelmessig fasadeinndelinger.
Fasadematerialer
Pussede teglvegger. Kvaderimitasjon i pussen for å illudere mur av stein.
Vinduer
Vindusomramminger og portaler med border, ornamenter eller annen dekor i avgrensede felt.
Dekor
Pilastre (inntrukne søyler). Trekninger (linjer i pussen) og enkle bånd på fasadene.
Farger
Ufarget kalkpuss, lyse farger inspirert av finere naturstein, jordfarger.
Kjente bygninger i Oslo
- Den gamle Logen
- Oslo Militære Samfund
- Rikshospitalets apotek på St. Olavs plass
Strøk med senklassisisme
- Kvadraturen
- Nedre del av Karl Johans gate
- Grønland
- Hammersborg
- Akersveien
- Hausmannskvartalene
