Kjellere
Fuktproblematikk og ventilasjon
Publisert 26.03.2025
Tekst av Ulf Teigen
Blant Oslos mange 1800-tallsgårder i mur er det svært få som ikke opplevd å ha fukt i kjelleren. Det viktige er å begrense tilfanget og få ut igjen den fuktigheten som har trengt inn. Årsaken til fukten har som regel tre grunner, innsig av overflatevann, kapillært opptrekk, og dårlig luftsirkulasjon i kjellerne.
Hvordan er 1800-tallsgårdene er bygget opp?
I Oslo har vi store områder med leire etter siste istid. Derfor er det mange tilfeller hvor man ikke kunne fundamentere disse store bygårdene på fjell. Man måtte finne en måte å lage et solid og stabilt fundament i leira. For å kunne lage dette ble grunnen og leira til byggene gravd ut. Etter at leira var fjernet, ble det lagt ned tømmerstokker i bunnen av gropen for å lage en "tømmerflåte". Dette fungerte som et bærende fundament som spredte trykkbelastningen over et større område og gjorde at bygget kunne stå stabilt uten å synke ned i den myke leira. På toppen av denne tømmerflåten ble det lagt bruddstein eller naturstein for å lage en solid grunnmur opp til kanten av terrenget.
Innerveggene, også kalt hjerteveggene, ble i motsetning til ytterveggene i naturstein, oppført i tegl. Også for innerveggene ble det laget en såle av stein eller skiferheller som veggen ble murt opp på. Det betyr at når man la tilbake deler av leiren over tømmerflåten og deler av grunnmuren, ville innerveggene i tegl bli liggende inntil leira. Ettersom tegl er kapillært sugende, vil fuktighet fra grunnvannet bli transportert oppover i veggene. De materialene som opprinnelig ble brukt videre i bygningskonstruksjonen, kalkmørtler og en svakt brent, kompakt teglstein, er porøse og åpne materialer. Derfor ble ikke fuktighet sperret inne i konstruksjonene, men fikk vandre ut til overflaten og tørke opp. Gulvene var ofte også av teglstein, men hardpakket jord/leire var også vanlig.
Kalkmalingen på veggene var ment å skulle fornyes. Fra tid til annen kunne man børste av løs kalkmaling, for så å hvitte veggene opp igjen med ny kalkmaling. Det er mange fordeler ved å bruke kalkmaling i kjelleren: den reflekterer lys, og har en hygienisk funksjon fordi kalk er basisk og har en nøytraliserende effekt.
Hvordan var kjellerne opprinnelig?
Opprinnelig hadde kjellere en viktig funksjon i bygårdene med både vaskerom, rom for lagring av koks, mat, rom for henting av avfall osv. Kjelleren var med andre ord i jevnlig og allsidig bruk, og det ble fyrt i bryggerannen i vaskerommet. Luft fra kjelleren ble ventilert ut sammen med røyken. I tillegg var det en naturlig oppstigende luftstrøm via luftekanalene Denne hyppige bruken medførte blant annet en naturlig ventilasjon av kjelleren. I tillegg hadde man kjellervinduer på gløtt eller man hadde åpne ventiler i veggen/vinduene som sørget for en kontinuerlig gjennomstrømning av luft. Folk var dessuten klar over at kjellerbodene ikke egnet seg til å lagre ting som ikke tåler fukt. Koks og konserver ble lagret i kjelleren, klær på loftet.
Fuktige kjellere
På generelt grunnlag kan man si følgende: det vil alltid komme fuktighet inn i kjellere i 1800-tallsgårder. Det viktige er å begrense tilfanget og få den fuktigheten som har trengt inn, ut igjen. Man kan vanligvis lukte om en kjeller er for fuktig, men for å avklare et mulig fuktproblem må man hovedsakelig basere seg på visuelle observasjoner. Prøveanalyser og fuktmålinger kan også bidra til avklaring. Spor av fuktskader kan ofte ses på den nedre delen av yttervegger og innervegger i kjellerne. Som regel har man et større skadebilde på innerveggene, de såkalte hjerteveggene. Fuktskader er synlig som saltutslag, nedfall av puss, avflassing av maling og utfalne fuger, i tillegg til misfarging, påvekst av muggsopp, råtesopp og treskadeinsekter.
Det er mange årsaker til at det oppstår fuktskader. Ofte ser vi at det kommer fukt inn i byggene via ytterveggene på grunn av manglende eller feil vedlikehold. Dette kan typisk være at fall på gateplanet går mot grunnmuren slik at vann ikke ledes unna bygget raskt nok, nedløpsrør som leder vann inn mot grunnmuren, at dreneringen er feil eller ødelagt eller at grunnvannshøyden er endret som følge av mye nedbør, bygging i området osv.
Fukt i kjelleren kan altså skyldes feil eller manglende vedlikehold, men det vanligste er at fuktproblemer skyldes at vann trekkes fra grunnen og opp i grunnmuren, såkalt kapillært opptrekk. De fleste av Oslos bygårder er bygget i områder med alunskifer og leire, og mange gårder står på tømmerflåter. Tømmerflåtene må ligge under grunnvannsspeilet for at de ikke skal råtne, og det er dermed ikke til å unngå at bygårdenes fundamenter har kontakt med grunnvannet. Grunnvannet beveger seg i leira og i sjiktene i skiferen, i sprekker, porer og mikroriss. Når denne fukten treffer grunnmuren, vil fukten kunne transporteres videre opp i veggen via kalkfuger og teglstein. Vannet og materialene inneholder ulike salter som vil danne krystaller på overflatene, såkalt saltutslag. Saltutslag på overflaten av teglveggene er naturlig i slike kjellere, og hovedsakelig et estetisk problem. Krystallisering av salt inne i materialene kan imidlertid føre til saltsprengning — fuger kan forvitre og teglstein kan sprenges i stykker.
Bruker man sement og tett maling på veggene i eldre murgårder, vil dette kunne føre til at fukt blir stengt inne i teglsteinskonstruksjonen og gi forvitring og saltutslag. Bruk av åpne materialer på veggene, som kalk og kalkmaling, gjør det mulig for fuktighet og salter å vandre ut til overflaten, og hindre at saltene ødelegger teglen.
Ofte opplever man også at gulvet har fått “kast” eller har beveget på seg, som en følge av svelletrykk fra skiferen eller endring i grunnvannet. Dette er spesielt synlig der det er blitt støpt gulv i ettertid, gjerne over originalt teglsteinsgulv.
I og med at kjellere kan inneholde store mengder magasinert fukt i vegger og gulv bør man unngå å sette ting som skal lagres rett ned på gulvet eller tett inn mot veggene. Fukten som finnes her vil smitte over til bokser, poser, ved osv., som kan føre til lukt, råte og dårlig inneklima. Lagring rett på gulv og inn mot vegg gjør også at det ikke blir luftsirkulasjon rundt tingene som er lagret, og man risikerer at tingene fuktes opp på grunn av kondensering.
Hva kan gjøres for å minimere fuktigheten?
Som regel kommer man langt ved å fjerne moderne sement og tett maling, samt sørge for naturlig kryssventilasjon. Da vil veggene igjen få puste slik at det ikke samles opp unødig fukt i veggene. I sommerhalvåret og til frosten kommer, bør alle ventiler og vinduer stå åpne eller på gløtt der dette er praktisk mulig, gjerne med netting for å hindre smådyr i å komme inn. I de varmeste periodene bør man være oppmerksom på faren som sommerkondens som kan gi problemer med påvekst av muggsopp. Sommerkondens oppstår når varm, fuktig uteluft treffer kjølige flater i kjelleren. Hvis kjelleren er utsatt for sommerkondens vil det hjelpe å lukke ventiler og vinduer, og om nødvendig øke temperaturen i kjelleren litt. Et minimum av ventilasjon bør også opprettholdes om vinteren, så lenge kjelleren holdes frostfri. Dette er viktig for både å redusere fuktbelastningen og unngå radonproblemer. På vinterhalvåret kan det anbefales å bruke en panelovn med termostat som stilles på for eksempel 10-15 grader. Varmen fra ovnen stiger og fører til en bedre sirkulasjon av luften i kjelleren.
Hvis man ikke oppnår nok luftutskifting med naturlig kryssventilasjon, kan man avhjelpe dette med enkelt, mekanisk avtrekk. Dette bør plasseres slik at tilluft helst kommer fra bakgård og avtrekk går mot gate. Man må også passe på at man ikke reverserer eksisterende naturlig ventilasjon, for eksempel hvis utlufting allerede skjer gjennom luftesjakter eller pipeløp. Hvis det finnes luftesjakter, bør luker inn til disse fra kjelleren alltid stå åpne.
Når det gjelder luftavfuktere, så er dette et godt , midlertidig, tiltak i de tilfellene hvor man har fått utilsiktet vann inn i kjelleren, som ved rørbrudd osv. Enkelte kjellere har så stor fukttilførsel fra grunnen at det kan være nødvendig med et permanent enkelt avfukteranlegg for å oppnå gode lagringsforhold. Men generelt kan man si at god, naturlig ventilasjon kombinert med fornuftig lagring er det som skaper det beste og sunneste inneklimaet og ikke minst økonomisk mest fornuftige løsningen i kjellerne i det lange løp.
Hva med kjellergulv som har fått “kast” og sprekker?
Bør den moderne støpen fjernes? Svaret her avhenger av tilstanden på gulvet. Som regel lar man bare gulvet være som det er, med mindre det åpner opp for mus og rotter, om det er upraktisk eller utgjør en sikkerhetsfare med tanke på muligheter til å snuble osv. Dersom overflaten er så sprø og oppsprukket at den relativt enkelt kan fjernes uten å skade det originale teglgulvet for mye, bør dette tilbakeføres. Man kan også godt erstatte enkelte ødelagte teglsteiner med tilsvarende kompakt tegl.
Sprekker og kast i gulvet kan komme av naturlige prosesser i grunnen som kan frigi radon. Før man avgjør hva som skal gjøres med et oppsprukket gulv bør det derfor gjøres radonmålinger i etasjen over kjelleren. Dersom det er høye radonverdier, bør man kontakte en rådgiver med kompetanse på radon og eldre bygninger for å få råd om tiltak.
Brannkrav kontra krav til diffusjonsåpne materialer — en motsetning?
Man ser stadig flere bygårder som på grunn av brannkravene pålegges ulike tiltak i kjelleren. Dette kan være å tette kjellertak med gipsplater, forsegling og tetting av alle overganger og åpninger og installering av nye branndører.
Når det brukes gipsplater for å tette taket er et svært viktig å være oppmerksom på at gipsplatene kan trekke fuktighet fra teglen og få store muggsoppskader dersom de legges helt ut mot veggene. Det må derfor sørges for mellomrom mellom gipsplater og vegger som tettes med en brannsikker fugemasse. Høy luftfuktighet, spesielt grunnet sommerkondensering, kan føre til påvekst av muggsopp på den synlige papiroverflaten ned mot kjelleren. Det er derfor viktig å merke seg at det kan finnes alternativer til gipsing av himlingene i kjellere, for eksempel sprinkling.
6 kjappe om kjellere
- Bruk nesa. Man merker fort om kjellerlukten er unormal. Dersom kjellerlukten tyder på fukt må du finn ut hva som forårsaker dette. Ofte kan enkle tiltak hjelpe, som bedre ventilasjon eller sørge for bedre lagring. Andre ganger må eksterne rådgivere inn.
- Sørg for tilstrekkelig ventilasjon. I sommerhalvåret, og til frosten kommer, bør alle ventiler og vinduer stå åpne/på gløtt der dette er praktisk mulig, gjerne med netting for å hindre smådyr i å komme inn. Hvis kjelleren er utsatt for sommerkondens bør ventilene lukkes i den varmeste perioden. Et minimum av ventilasjon bør også opprettholdes om vinteren, så lenge kjelleren holdes frostfri.
- Ikke steng vannet inne. Bruk «åpne» materialer som kalkmørtler og kalkmaling på veggene slik at ikke fuktigheten stenges inne i konstruksjonene.
- Hold vannet unna og sørg for jevnt vedlikehold. Vann bør ledes unna grunnmuren, dreneringen må fungere og nedløpsrør må være i orden og lede vannet bort fra bygget.
- Smart lagring. Fordi det alltid er mer eller mindre fuktig i kjellerne på 1800-tallsgårdene bør det ikke settes ting som skal lagres rett ned på gulvet eller tett inn mot veggene.
- Still høye krav til rådgiver og håndverker. Det er ofte komplekse skadeårsaker i kjellere og det bør derfor benyttes rådgivere med kompetanse på eldre bygninger. Murere og malere som skal utføre arbeid i murgårdskjellere bør ha kunnskap og erfaring med bruk av kalkmørtler og kalkmaling.
