Kjellere

Fuktproblematikk og ventilasjon

Publisert 14.01.2019
Tekst av Ulf Teigen

Det vil alltid komme fuktighet inn i 1800-tallsgårdenes kjellere. Det viktige er å begrense tilfanget og få ut igjen den fuktigheten som har trengt inn.

Hvordan var kjellerne opprinnelig?

Veldig mange av bygårdskjellerne i Oslos bygårder har uønsket fukt i en eller annen form. Ofte skyldes dette endret bruk av kjellerrommene. Opprinnelig hadde kjellere en viktig funksjon i bygårdene med både vaskerom, rom for lagring av koks, mat, rom for henting av avfall osv. Kjelleren var med andre ord i jevnlig og allsidig bruk. Denne bruken medførte blant annet en naturlig ventilasjon av kjelleren. I tillegg hadde man kjellervinduer på gløtt eller man hadde åpne ventiler i veggen/vinduene som sørget for en kontinuerlig gjennomstrømning av luft.

Det ble lagt natursteiner i sokkelen for å hindre fukten til å trekke opp i teglveggen, men fordi terrenget kan ha hevet seg er overgangen i dag ofte så kort at overflatevann trekker opp i veggene. De materialene som opprinnelig ble brukt i bygningskonstruksjonen, kalkmørtler og håndstrøken teglstein, er porøse og åpne materialer. Derfor ble ikke fuktighet sperret inne i konstruksjonene, men fikk vandre ut til overflaten og tørke opp. Gulvene var ofte også av teglstein, men hardpakket jord/leire var også vanlig. Kalkmalingen på veggene var ment å skulle fornyes. Fra tid til annen kunne man børste av løs kalkmaling, for så å hvitte veggene opp igjen med ny kalkmaling. Det er mange fordeler ved å bruke kalkmaling i kjelleren: den reflekterer lys, og har en hygienisk funksjon fordi kalk er basisk og har en nøytraliserende effekt.

Fuktige kjellere

På generelt grunnlag kan man si følgende: det vil alltid komme fuktighet inn i kjellere i 1800-tallsgårder. Det viktige er å begrense tilfanget og få den fuktigheten som har trengt inn, ut igjen. Man kan nokså umiddelbart lukte om en kjeller er for fuktig. Det kan ofte være en eim av innestengt luft, men skadefukt lukter man nokså raskt.

Spor av fukt kan ofte ses på den nedre delen av yttervegger og innervegger i kjellerne. Dette er synlig som saltutslag, nedfall av puss, avflassing av maling og utfalne fuger. Det er ofte mange årsaker til disse skadene. Ofte ser vi at det kommer fukt inn i byggene via ytterveggene på grunn av manglende eller feil vedlikehold. Dette kan typisk være at fall på gateplanet går mot grunnmuren slik at vann ikke ledes unna bygget raskt nok, nedløpsrør som leder vann inn mot grunnmuren, at dreneringen er feil eller ødelagt eller at grunnvannshøyden er endret som følge av bygging i området osv.

Fukt i kjelleren kan altså skyldes feil eller manglende vedlikehold, men det vanligste er at fuktproblemer skyldes at vann trekkes fra grunnen og opp i grunnmuren, såkalt kapillæroppsug. De fleste av Oslos bygårder er bygget i områder med alunskifer og leire. Grunnvannet beveger seg i sjiktene i skiferen, i sprekker, porer og mikroriss. Når denne fukten treffer grunnmurene vil fukten kunne transporteres videre opp i veggen via kalkfuger og teglstein. Vannet og materialene inneholder ulike salter som vil danne krystaller på overflatene, såkalt saltutslag. Krystallisering av salt inne i materialene kan også føre til saltsprengning — fuger kan forvitre og teglstein kan sprenges i stykker. 

Vis full størrelse

Her er et eksempel på bruk av for tette materialer. Fukten blir stående i veggen og “trykke’’ uten å kunne komme ut, noe som fører til unødig opphoping av fukt i veggen, saltutslag og et usunt bygg. Foto: Murbyen Oslo

Dersom det er brukt “åpne” materialer på veggene kan fuktigheten tørke ut. Bruker man sement og tett maling på veggene i eldre murgårder, i tillegg til støpte gulv og dårlig ventilasjon, vil fukt føre til skade. Derfor bør ikke moderne, sterke materialer brukes i eldre bygningsmasse, der det i utgangspunktet er brukt tradisjonelle materialer som kalk og kalkmaling; det fører til at fukten blir stengt inne i teglsteinskonstruksjonen og kan gi dårlig inneklima, forvitring, saltutslag og soppdannelser. Bruk av åpne materialer på veggene, som kalk og kalkmaling, gjør det mulig for fuktigheten å tørke ut.

Ofte opplever man også at gulvet har fått “kast” eller har beveget på seg, som en følge av svelletrykk fra skiferen. Dette er spesielt synlig der det er blitt støpt gulv i ettertid, gjerne over originalt teglsteinsgulv. Det kan også ha blitt brukt fuktsperre, gjerne folier av plast eller tilsvarende, på gulvet før støpning og dette kan føre til at fukten blir transportert bort fra gulvet og ut til veggene.

I og med at kjellere kan inneholde store mengder magasinert fukt i vegger og gulv bør man unngå å sette ting som skal lagres rett ned på gulvet eller tett inn mot veggene. Fukten som finnes her vil smitte over til bokser, poser, ved osv., som kan føre til lukt, råte og dårlig inneklima.

Vis full størrelse

Mange steder i Oslo ligger gatenivået mye høyere i dag enn opprinnelig. Dette kan gi fuktproblemer i kjellere. En mulig løsning er å lage en lysgrav med stålkant eller rist. Foto: Charlotte Wiig/Murbyen Oslo

Hva kan gjøres for å minimere fuktigheten?  

Som regel kommer man langt ved å fjerne moderne sement og tett maling, samt sørge for naturlig kryssventilasjon. Da vil veggene igjen få puste slik at det ikke samles opp unødig fukt i veggene. I sommerhalvåret og til frosten kommer, bør alle ventiler og vinduer stå åpne eller på gløtt der dette er praktisk mulig, gjerne med gitter eller hønsenetting for å hindre smådyr i å komme inn. Et minimum av ventilasjon bør også opprettholdes om vinteren, så lenge kjelleren holdes frostfri. Hvis man ikke oppnår nok luftutskifting med naturlig kryssventilasjon, kan man avhjelpe dette med enkelt, mekanisk avtrekk. Dette bør plasseres slik at tilluft helst kommer fra bakgård og avtrekk går mot gate. Man må også passe på at man ikke reverserer eksisterende naturlig ventilasjon, for eksempel hvis utlufting allerede skjer gjennom luftesjakter eller pipeløp. Her vil man ha skorsteinseffekt, og da bør dette heller forsterkes ved å eventuelt montere avtrekksvifte her. Hvis skorsteinseffekten reverseres, kan dette føre til kondensering i pipestokken, og fuktskader på murverket her. Det kan også monteres luftavfuktere, men generelt kan man si at god, naturlig ventilasjon er det som skaper det beste og sunneste inneklimaet i kjellerne i det lange løp.

Hva med kjellergulv som har fått “kast” og sprekker?

Bør den moderne støpen fjernes? Svaret her avhenger av tilstanden på gulvet. Som regel lar man bare gulvet være som det er, med mindre det er upraktisk eller utgjør en sikkerhetsfare med tanke på muligheter til å snuble osv. Dersom overflaten er så sprø og oppsprukket at den relativt enkelt kan fjernes uten å skade det originale teglgulvet for mye, bør dette tilbakeføres. Man kan også godt erstatte enkelte ødelagte teglsteiner med tilsvarende kompakt tegl. Da får gulvet igjen puste og hindrer fukten i å trenge ut i veggene.

Brannkrav kontra krav til diffusjonsåpne materialer — en motsetning?

Man ser stadig flere bygårder som på grunn av brannkravene pålegges ulike tiltak i kjelleren. Dette kan være å tette kjellertak med gips, forsegling og tetting av alle overganger og åpninger og installering av nye branndører.

Når det brukes gips for å tette taket er et svært viktig å være oppmerksom på at det kan dannes kondens og fukt i sjiktet mellom gipstak og originalt stubbloft. Dette danner den beste grobunnen for sopp, spesielt ekte hussopp. Det er viktig å merke seg at det kan finnes alternativer til gipsing av tak, som sprinkling.

6 kjappe om kjellere

1. Bruk nesa. Man merker fort om kjellerlukten er unormal. Dersom kjellerlukten tyder på fukt må du finn ut hva som forårsaker dette. Ofte kan enkle tiltak hjelpe, som bedre ventilasjon eller sørge for bedre lagring. Andre ganger må eksterne rådgivere inn.
2. Sørg for tilstrekkeligventilasjon. I sommerhalvåret, og til frosten kommer, bør alle ventiler og vinduer stå åpne/på gløtt der dette er praktisk mulig, gjerne med gitter/hønsenetting for å hindre smådyr i å komme inn. Et minimum av ventilasjon bør også opprettholdes om vinteren, så lenge kjelleren holdes frostfri.
3. Ikke steng vannet inne. Bruk «åpne» materialer som kalkmørtler og kalkmaling på veggene slik at ikke fuktigheten stenges inne i konstruksjonene.
4. Hold vannet unna og sørg for jevnt vedlikehold. Vann bør ledes unna grunnmuren, dreneringen må fungere og nedløperør må være i orden og lede vannet bort fra bygget.
5. Smart lagring. Fordi det alltid er mer eller mindre fuktig i kjellerne på 1800-tallsgårdene bør det ikke settes ting som skal lagres rett ned på gulvet eller tett inn mot veggene.
6. Still høye krav til rådgiver og håndverker. Det er ofte komplekse skadeårsaker i kjellere og det bør derfor benyttes rådgivere med kompetanse på eldre bygninger.Murere og malere som skal utføre arbeid på i murgårdskjellere bør ha kunnskap og erfaring med bruk av kalkmørtler og maling