Skorsteiner og ildsteder
Vedlikehold og bruk som ivaretar sikkerhet og tekniske behov
Publisert 26.03.2025
Tekst av Ingebjørg Øveraasen
Hvordan kan skorsteiner vedlikeholdes, og kan de brukes til ventilasjon? Og hvordan bruker man ildsteder slik at de er sikre varmekilder med minst mulig utslipp? Dette og mer får du svar på i denne artikkelen.
Alle eldre murgårder hadde opprinnelig vedfyring som oppvarmingskilde, de ble bygd med tilgang til skorstein fra nesten samtlige leiligheter i eiendommen. Det var vedkomfyrer på kjøkken, og ildsteder for oppvarming av stue. I tillegg var det vanlig med bryggerpanne i kjelleren, hvor blant annet klesvasken foregikk. Siden fyringen var viktig for både matlaging og klesvask, ikke bare oppvarming, ble det fyrt året rundt. Det medførte at skorsteinene så å si alltid var varme. Det var vanlig å mure en ventilasjonskanal parallelt med røykløpet, som da sørgde for at hele skorstein ble varm og dannet oppdrift for å kunne trekke luft ut fra leilighetene. Tilluft inn i leilighetene var sikret med ventiler ved vinduene, eller ganske enkelt ved at datidens vinduer ikke var like tette som dagens versjoner. Brenselet den gangen kunne ofte være ved, koks, kull eller søppel.
Oppbygging av skorsteiner i eldre murgårder
Skorsteinen skal stå på et støpt fundament, som regel på nivå med kjellergulvet. Skorstein er vanligvis murt i halvsteins murtykkelse, det vil si at teglsteinene er murt på langs. Der skorstein føres gjennom etasjeskiller og tak har den en utkragning som er murt tykkere. Det er krav til at utkragningen skal være synlig både ved gulvgjennomføring og ved tak.
Vær oppmerksom på at skorsteinsmuren med utkragning og brannmuren i leiligheten ikke må kles inn, tildekkes eller på noen måte påføres brennbart materiale, med mindre skorsteinen er rehabilitert på en måte som gjør den godkjent for å delvis kles inn. Det er krav til at både skorsteins- og brannmuren i leiligheten er synlig for inspeksjon av eventuelle sprekkdannelser.
For skorsteiner som er i bruk, er det krav til at det er en sotluke i bunnen på skorsteinen, som oftest plassert i kjelleren. Denne skal være lukket, fungerende og tilgjengelig. Det må ikke lagres gjenstander i nærheten av denne. Det samme gjelder for eventuell feieluke på loftet.
Vedlikehold av skorsteiner og ildsteder
Det enkleste du kan gjøre for å vedlikeholde ditt ildsted og skorstein er å fyre riktig. Når du fyrer på riktig måte, vil du i tillegg til å utnytte veden mer effektivt, bruke mindre ved, og få mindre sot i både ildstedet og i skorstein. Slik reduserer du også risikoen for sotbrann (brann i skorstein).
Avkjølt aske må tas ut jevnlig og ved behov. Sjekk også at de ildfaste steinene/platene inni i ildstedets brennkammer er hele og intakte. Hvis de er sprukket, defekte eller mangler, kan ditt ildsted få for høy overflatetemperatur, og i verste fall forårsake brann i eiendommen. Ildfaste steiner/plater kan som regel kjøpes nye hos varmeforhandlere. Et rent ildsted gir både bedre varme og renere forbrenning. Det er anbefalt å få feid ildstedet annethvert år.
Brann- og redningsetaten i Oslo utfører lovpålagt tilsyn, og feiing ved behov. Det er også mulig å få utført videokontroll av skorsteinens innside. Ved funn av feil og avvik, kan feier anmode om fyringsforbud og pålegge krav om utbedring av fyringsanlegget. Det er huseiers ansvar å følge opp eventuelle avvik som blir avdekket. Brann- og redningsetaten i Oslo vil også kunne veilede i spørsmål om fyring og brannsikkerhet. Eventuelt vedlikehold eller utbedring av skorstein må utføres av kvalifisert fagperson, og relevante anvisninger må alltid følges.
Ved rehabilitering av skorsteiner er det flere metoder å velge mellom. Hvis bare fugene er dårlige innvendig kan skorsteinen rehabiliteres ved å trekke den opp med glidestøp. Dette blir normalt brukt i eneboliger over en til to etasjer. Dersom det er sprekker/krater eller andre skader kan skorsteinene fornyes med foringer av stål- eller keramiske rør. Hvis det kun er skader i puss eller fuger på utsiden av skorstein, kan dette utbedres av en murer. Hvis det er tvilstilfeller på hva som vil være den beste løsningen, kan det ofte være nyttig at håndverker og feier ser på problemstillingen sammen.
Før en eventuell rehabilitering med fôringsrør er det ikke krav til å utbedre små riss som ikke gir røyklekkasje ut i boenheten. Derimot må større skader utbedres, som for eksempel feil ved gjennomføring gjennom bjelkelag, krater i murverket, mangelfulle tettinger, svakheter ved opplegg og innfestinger, åpne hull og gjennomgående sprekker. For å kartlegge dette, må skorsteinen være rengjort (feid), inspisert visuelt utvendig og inspisert innvendig med videokamera.
Å installere, skifte ut eller fjerne ildsted kan du utføre selv, så lenge du følger ildstedets monteringsanvisning og melder fra til kommunen. Hull for røykrør der ildsted eventuelt fjernes må tettes på en forsvarlig måte. Planlegger du derimot endringer av selve skorsteinen, er dette søknadspliktig, og krever at ansvarlige foretak involveres. Her er det flere tekniske krav man må forholde seg til.
Som hovedregel gjelder regelverket fra skorsteins byggeår. Det første regelverket for skorsteiner og ildsteder kom på 1920-tallet, slik at i prinsippet er det dette som gjelder for flertallet av murgårdene i Oslo. Hvis skorstein derimot har blitt rehabilitert senere, er det regelverket som var gjeldende på tidspunktet rehabiliteringen skjedde, som er førende.
Gamle ildsteder og partikkelutslipp
Fra 1998 kom det nye krav til at ildstedene skulle være rentbrennende. Man har fortsatt lov til å fyre i ovner og peiser som er eldre enn 1998, men man vil ikke kunne få nymontere ildsteder som ikke er rentbrennende. Unntaket er der det av antikvariske hensyn er viktig med en bestemt type ildsted. Dette kan man lese mer om på Riksantikvarens nettsider. Det finnes også flere veiledere for hvordan man kan vedlikeholde og istandsette gamle ovner, for eksempel hos Bygg og Bevar. Det er også mulig å montere etterbrenner i eldre ovner, som vil gjøre dem mer rentbrennende.
Er det greit å fyre i byen da? Sammen med veistøv og eksosutslipp, er vedfyring en bidragende til partikkelutslipp i Oslo, som er særlig problematisk for astmatikere, barn og andre utsatte grupper. Det er derfor et mål å få ned verdiene for partikkelutslipp, og ulike tiltak er satt i verk. Det er i dag ingen restriksjoner for vedfyring i Oslo sentrum, men det oppfordres til å fyre på en slik måte at forbrenningen blir mest mulig effektiv og partikkelutslippene minimeres. Nyere ovner er, som kjent, mer rentbrennende. Så lenge du har et godkjent ildsted, er det å fyre riktig likevel det aller viktigste tiltaket. Dette er både mest økonomisk for deg, ettersom energien i veden utnyttes bedre, samtidig som utslippene av partikler blir mindre. Dette har noe med forbrenningsprosessen å gjøre, men også det enkle faktum at om man bruker mindre ved, blir det mindre utslipp.
Kan det gamle røykløpet tas i bruk til ventilasjon?
I en del murgårder er alle ildsteder tatt ut av bruk, og man ønsker å benytte det gamle røykløpet i skorstein til ventilasjon. Her er det flere ting å være oppmerksom på. For det første bør man undersøke om det gamle røykløpet i skorstein fortsatt har tilkoblede ildsteder. En skorstein med tilkoblede ildsteder regnes som å være i bruk, selv om ildstedene ikke nødvendigvis brukes aktivt, og må på ingen måte benyttes til ventilasjon.
Mange skorsteiner har allerede et eget ventilasjonsløp, som oftest plassert parallelt med selve røykløpet. I så fall er det denne som også bør brukes videre. Hvis dette ikke er tilfellet og man vil endre skorsteinsløpet, bør man ha tenkt gjennom konsekvensen av å fjerne muligheten for vedfyring i gården. Ventilasjonskanaler har andre krav til blant annet avstand til brennbart materiale, noe som får konsekvenser om man ønsker å ta skorstein i bruk igjen for fyring. Dersom det likevel er enighet om å gjøre denne endringen, er dette et søknadspliktig tiltak.
5 kjappe om skorsteiner og ildsteder
- Skorsteinsmuren og brannmuren i leiligheten må ikke kles inn! Den må heller ikke tildekkes eller på noen måte påføres brennbart materiale. Unntaket er hvis skorsteinen er rehabilitert på en måte som gjør den godkjent for å delvis kles inn.
- Fyr riktig! Da bruker du mindre ved, og får mindre sot i både ildstedet og skorsteinen.
- Brann- og redningsetaten i Oslo utfører lovpålagt tilsyn, og feiing ved behov. Det er viktig at du følger opp eventuelle avvik som blir oppdaget på tilsyn.
- Du kan montere et nytt ildsted selv, så lenge du følger ildstedets monteringsanvisning og melder fra til kommunen. Ildstedet må være rentbrennende.
- Gamle røykløp bør ikke brukes til ventilasjon. Undersøk heller om det er murt eget ventilasjonsløp inntil skorsteinen, og bruk dette.
