Tagging
Hvordan både tagging og fjerning av tagging kan skade murgårder
Publisert 13.05.2020
Tekst av Ingebjørg Øveraasen
I tillegg til å være ulovlig og gjerne oppfattes som skjemmende, kan enkelte av metodene som brukes for å fjerne taggingen skade fasaden på murgårder. Denne artikkelen inneholder råd om hva som kan fungere for å forebygge og fjerne tagging, og noen tips dersom man ønsker lovlig gatekunst på en bygning. Og visste du at tagging er enklest å fjerne på en kalkpusset fasade?
Hvorfor er tagging problematisk?
Selv om vi kan ha ulike syn på hva som er stygt og pent, opplever de fleste tagging som forsøpling av det offentlige rom. Det regnes som hærverk å tagge på andres eiendom uten tillatelse, og det er straffbart etter straffeloven.
Ser man bort fra det juridiske og det estetiske kan tagging, eller nærmere bestemt fjerningen av denne, fortsatt være problematisk for en murgård. Overmaling kan gjøre overflatene for tette. Kalkpussede fasader er i utgangspunktet diffusjonsåpne (de har evne til å transportere fuktighet), og både puss og konstruksjon kan ta skade dersom fuktighet ikke har mulighet til å slippe ut på fasadens overflate. Enkelte typer kjemisk rensing og høytrykksspyling kan også skade pussen dersom metodene ikke er tilpasset underlaget.
Hvilke tiltak kan fungere?
Et forebyggende tiltak er å holde fasaden og uteområdene godt vedlikeholdte, og gjerne med beplantning eller annet som understreker bygningens private karakter. Det er også verdt forsøket å sette opp et skilt med en vennlig oppfordring om å la bygningen være i fred. Offentlige bygninger er mer utsatte for tagging enn private. Det virker også forebyggende hvis tagging fjernes raskt, fordi det er mindre motiverende å tagge når “budskapet” ikke rekker å være synlig så lenge. Hvordan taggingen fjernes har mye å si for bevaringen av fasaden.
Det er faktisk enklest å fjerne tagging på overflater med kalkpuss og ren kalkmaling! Her kan en børste bort tagging med en stiv børste, og ved behov påføre et nytt strøk ren kalkmaling i samme farge som den eksisterende. Dette er vedlikehold som gårdeierene selv kan utføre etter enkel veiledning fra en murer med kunnskap om kalkprodukter.
På fasader hvor det ikke er benyttet kalkpuss må en ofte ty til kjemisk rens. I dette tilfellet er det viktig at de som gjør jobben har relevant erfaring og kan vise til referanseprosjekter for antikvariske bygninger, slik at de bruker riktig middel og metode tilpasset underlaget. Varmt vann med trykk brukes i enkelte tilfeller, men her må en være forsiktig så det ikke er for høyt trykk, siden det kan skade pussen. Til slutt kan en male med en diffusjonsåpen maling tilpasset underlaget. Hvis det tidligere er malt med ren silikatmaling (med kun vannglass som bindemiddel, uten akrylfyller), kan en bruke tilsvarende silikatmaling videre. Hvis det blir mange malingslag, bør malingslagene renses bort før en maler på nytt.
Det er utbredt med antigrafittibehandlinger, som består av at fasaden behandles med voks eller sukkerstoffer, slik at tagging blir enklere å fjerne. Voksfilmen er imidlertid uheldig for fasaden, ettersom den gjør overflaten tettere og fuktighet kan stenges inne. En slik behandling vil dessuten uansett gi en forskjell i glans og hvordan fargen på fasaden framstår. Imidlertid kan antigrafittibehandling med voks eller sukkerstoffer være en god løsning på sokler og andre områder med eksponert naturstein. Denne steinen transporterer ikke fuktighet, og er slik sett heller ikke avhengig av en diffusjonsåpen overflate.
Hva hvis man ønsker gatekunst?
I noen tilfeller kan også en overflate som allerede er dekorert virke forebyggende mot tagging. Når det gjelder de historiske murgårdene, er det viktig å ta hensyn til bygningens opprinnelige fasadeutsmykning og fargesetting, slik at dette får være det primære uttrykket. Dersom gården er vernet eller fredet må en undersøke bestemmelsene for å se om det er retningslinjer når det gjelder fargesetting og utsmykning.
Hvis nødvendige tillatelser og bestemmelser er tilstede, kan en vurdere hvilke overflater som kan fungere som underlag for eventuell lovlig gatekunst. På historiske murgårder er som regel gavlveggene mest egnet. På disse flatene er det dessuten tradisjon for malte reklameoppslag i flere farger like langt tilbake som selve murgårdene.
Også her er det avgjørende å bruke diffusjonsåpne produkter for å ikke skade bygningen. Ved utsmykning ønsker en gjerne å oppnå en viss fargeintensitet, sette sammen et spekter av ulike farger, og skarpe skiller mellom disse. Dette lar seg ikke gjøre med ekte kalkmaling, derfor må en benytte andre teknikker. For å oppnå ønsket bakgrunnsfarge, er det en mulighet å benytte innfarget puss i ønsket nyanse. Her er det likevel noen begrensninger, ettersom pussmørtelen kun kan ta opp i seg en viss mengde pigment. Motiver kan males ved bruk av ren silikatmaling (med kun vannglass som bindemiddel, uten akrylfyller). Denne kan fås i nær sagt alle ønskelige farger. For mindre områder der det ønskes høy presisjon, kan en også seise en kalkpusset flate, og male med linoljemaling. Her er det viktig å ikke bygge mange malingssjikt, ettersom overflaten da vil miste noe av evnen til å slippe ut fuktighet.
5 kjappe om tagging
- Tett maling for å dekke over tagging kan skade bygningen!
- Det er enklere å fjerne tagging på kalkpusset og -malt overflate.
- Godt vedlikehold og rask fjerning av tagging kan virke forebyggende.
- Antigrafittibehandlinger som voks eller sukkerstoffer kan også skade bygningen.
- Hvis man ønsker gatekunst på en murbygning, er det viktig at det brukes diffusjonsåpne produkter.
