Energieffektivisering
Utfordringer ved energisparetiltak i murgårder
Publisert 14.01.2019
Tekst av Fredrik Berg og Bjørge Sandberg-Kristoffersen
Ved energisparetiltak av en murgård møter man på andre utfordringer enn for småhus. Ofte er prosjektet avhengig av at forskjellige parter med ulik interesse for behovet for oppgradering klarer å samarbeide. Klarer man å håndtere disse utfordringene er det mye å hente ved energieffektivisering av murgårder. For gode resultater bør man imidlertid følge en trinnvis prosess.
Hvordan var inneklimaet i gårdene før i tiden?
Opprinnelig hadde murgårdene bare naturlig ventilasjon. Frisk luft kom inn i rommene gjennom utettheter i vegger, rundt vinduer og dører. Luften ble så trukket ut via ildstedenes røykkanaler, som noen ganger var supplert med ventiler i pipen. Om sommeren er det mindre oppdrift, og luftskiftet ble styrt ved å fjerne innvendige varevinduer og ved å åpne vinduer. Mekanisk ventilasjon, hvor luftveksling blir besørget av vifter, var ikke i bruk i murgårder på denne tiden. Dette har blitt installert i forbindelse med at det etterhvert ble vanlig med avtrekksvifter på bad og kjøkken.
De primære varmekildene var jernovner, og i påkostede boliger, kakkelovner. Kjøkkenet ble normalt varmet opp av en vedkomfyr, og hvert beboelsesrom hadde en støpejernsovn, som ble fyrt med ved eller kull. Fordelen med kakkelovnene var at de hadde en bedre varmelagringsevne. Dermed var det ikke så stort behov for å fylle på med ved for å holde en jevn innetemperatur. Hvis man la inn ved på kvelden kunne rommet holdes varmt til neste morgen.
Å ha en varmekilde i hvert rom defineres som et lokalt, desentralisert system. Sentrale oppvarmingssystemer, som oljekjeler med vannbårne radiatorsystemer, ble ikke vanlig før 1920-/30-tallet. På grunn av våre lave priser for elektrisitet bruker de fleste i murgårder i Norge fortsatt panelovner – noe som ikke er like vanlig i for eksempel Sverige.
Hva bør du tenke på når du skal energieffektivisere?
Beboernes adferd er en svært viktig faktor for energibruken i bygninger. En tommelfingerregel sier at vanene kan gi variasjoner i årlig energiforbruk på +/- 25 prosent. Tilpasning og effektivisering av bovaner kan redusere energibruken vesentlig uten at det gjennomføres noen tekniske tiltak:
Styring av innetemperatur
Varmtvannsforbruk
Bruk av elektrisk utstyr
Luftevaner
Styring av eventuell ventilasjon
Senk varmen i rom og områder hvor folk sjelden oppholder seg. Hvis det er mulig, er det lurt å dele inn boligen i temperatursoner. 1 °C senkning av temperaturen tilsvarer normalt 5 % reduksjon i energiforbruk. Nye termostater og styring på varmesystemer vil kunne hjelpe til med å ta hensyn til tilstedeværelse og tilskuddsvarme fra solinnstråling.
Hvis naturlig ventilasjon ikke gir tilstrekkelig lufting, bør man åpne og rengjøre ventiler. Luften kan ellers effektivt skiftes ut ved å lage gjennomtrekk i 2-3 minutter. Da rekker ikke interiøret å kjøles ned, og rommet når raskt komforttemperatur igjen.
Det er viktig at panelovner står fritt slik at strålevarmen og de varme luftstrømmene oppover ikke blokkeres. Det handler også om å ha gode tepper, og å trekke for gardiner om natten. Forskning har for eksempel vist at bruk av tykke gardiner kan redusere varmetapet gjennom vinduer med 50 - 60 %.
Reduser varmetapet
Som beboer vet man ofte hvor i boligen det trekker, men dette kan også sjekkes av en energirådgiver ved bruk av termograf, et varmekamera. Da kan man få et mer konkret bilde av situasjonen hvilke områder som kan utbedres.
Trekk fra vinduer reduseres ved å tette mellom karm og vegg med isolering. Dette kan man gjøre selv ved å stifte på vindsperreduk, mellom karm og vegg, for å redusere luftstrømmer før man monterer vinduslister. Her er det viktig å bruke materialer som tillater transporten av fuktoverskudd ut og inn. Ikke bruk fugeskum og plastbaserte materialer. Hos Bygg og Bevar kan du finne mer informasjon om ulike isolasjonstyper.
Det er vanlig å tenke at gamle vinduer et det første som må skiftes hvis bygningen skal bli mer energieffektiv, men dette er sjelden den beste løsningen. Vinduene kan tettes, repareres, oppgraderes med nytt innerglass eller suppleres med varevinduer. Som siste utvei kan de skiftes ut mot rekonstruksjoner av de originale. Har man bevart varevinduer med gammelt glass ytterst kan man med fordel installere isolerglass på innerglasset. Gjør man det rett kan energibruken reduseres med ca. 10 prosent. Men tilstanden for murgårdenes vinduer er svært forskjellig, og det er ikke uvanlig å se vinduer fra ulik tid i en og samme murgård. Derfor er det ekstra viktig med tilstandsvurdering først.
Etterisolering
Når vaner og vinduer er i orden er det lurt å etterisolere i etasjeskillene mot loft og kjeller. I begge tilfeller er det viktig å inkludere kjeller og loft i planleggingen. Varmetapet har tidligere bidratt til å tørke ut konstruksjonen, så nå må man ta høyde for å ventilere ut fuktig luft i større grad enn før.
Dersom loftarealet ikke er i bruk kan et nytt lag med isolasjon legges ovenpå bjelkelaget eller løs isolasjonsmasse blåses inn. Bruk organisk isolasjon, som for eksempel cellulose, som kan ta opp og avgi fukt. Dette bidrar til å fordele en økt fuktbelastning over større volum, og reduserer faren for kondensering av fuktig inneluft i isolasjonslaget.
Det mest effektive større tiltaket er å etterisolere vegger. Det er dog komplisert og kan gi store skader dersom det utføres feil. Innvendig isolering kan gi fuktskader og frostsprengning. Etterisolering av gatefasader vil kunne føre til store og ofte uakseptable endringer, men ytterveggene på bakgård eller gavl kan ofte være gunstige å etterisolere.
Varmetap i gamle kobberrør kan utgjøre en stor del av energibruken til tappevann. Etterisolering av gamle rør er billig, men ikke nødvendigvis enkelt å gjennomføre. Med årene kan også rørgangene ha blitt endret for å tilpasse seg endringer i planløsninger slik at veien fra varmtvannsbereding til forbruk er lang. Dette øker mengden varmtvann som står ubrukt i rørene når kranen er skrudd av, og varmetapet øker. Ved omlegging med nye rør, eller endring av planløsning, kan man forkorte rørlengden ved sentralisering av bereding og forbruk.
Skift energikilde
Det siste trinnet handler om omlegging av energiforsyningen til energikilder som er mer effektive og/eller miljøvennlige enn direktevirkende elektrisitet eller fossile brensler. I 2020 ble det forbudt å bruke oljebasert oppvarming i private boliger. Oljekjelen kan beholdes hvis man konverterer brenneren til bioolje. Hvis man vurderer en varmepumpeløsning er det viktig å være klar over forskjellen mellom olje- og varmepumpeanlegg. Det kan rett og slett bli vanskelig å tilføre nok varme til bygningen. Varmepumper kan levere høyere temperatur, men dette går hardt utover effektiviteten og den lovede besparelsen.
6 kjappe om energieffektivisering
- Tenk på helheten. Ofte blir tiltak gjennomført leilighet for leilighet. Få bedre resultater ved å lage en overordnet tiltaksplan for bygningen som knytter de forskjellige behovene sammen. Da kan du vurdere hvilke behov som skal dekkes, både vedlikehold, oppussing og energieffektivisering.
- Bruk energirådgivere med kompetanse på eldre bygg. En tiltaksplan kan utføres av en energirådgiver med kompetanse på energieffektivisering i eldre bygninger. ENOVA tilbyr tilskudd til energirådgiver.
- Det enkleste er ofte det beste! Tilpasning og effektivisering av bovaner kan redusere energibruken vesentlig uten at det gjennomføres noen tekniske tiltak.
- Reduser varmetapet før du setter i gang med andre tiltak. Vegger, vinduer og ventilasjon er de punktene som medfører størst energisparingspotensial.
- Større bygningsfysiske tiltak kan være kompliserte og gi skader. Det enkleste og mest effektive er å etterisolere i etasjeskillene mot loft og kjeller.
- Skift energikilde dersom du fyrer med olje.