Vinduer
Vedlikehold og restaurering
Publisert 14.01.2019
Tekst av Ingebjørg Øveraasen
Vinduene er husets øyne, og må tas godt vare på. De blir ofte satt i søkelyset når en ønsker å bedre bokomforten, men trenger dette å gå på bekostning av de gamle vinduene? Denne artikkelen gir noen råd om framgangsmåter for både helt gamle vinduer, og de som er litt nyere.
De gamle vinduene
Før ca. 1960 ble vinduer produsert for hånd og etter hvert med enkle, maskinelle sager og høvler. Det ble som oftest brukt materialer av god kvalitet; tettvokst kjerneved av furu. Rammene ble holdt sammen av hjørnejern, av og til kombinert med hengsler. Glassrutene var på slutten av 1800-tallet i hovedsak produsert som taffelglass, noe som gir en svakt ujevn, levende overflate. Glassrutene ble festet med små stifter i vindusrammen, og videre ble overgangen mellom glass og ramme forseglet med fuger av linoljekitt. Til slutt ble vindusrammene malt med linoljemaling, farget med naturlige, mineralske pigmenter.
Kombinasjonen av svært gode trematerialer, beskyttende og diffusjonsåpen overflatebehandling, og utførelse som sikrer god avrenning, gjør de originale vinduene svært holdbare. Samtidig bidrar materialene til at man får et levende og genuint uttrykk. Rammer og sprosser ble dessuten laget relativt slanke, slik at man ofte får større lysåpning enn med nyere vinduer. Originale vinduer påvirker også hvor autentisk en bygning framstår, og vil være med på å styrke dens verneverdi.
Tidligere feilgrep
På grunn av solide materialer og framstillingsmåter av eldre vinduer, er de svært holdbare med et minimum av vedlikehold. Det fordrer at de blir vedlikeholdt i tråd med opprinnelig materialbruk. De bør f.eks. ikke males med tett, moderne maling, eller kittes med annet enn linoljekitt. Fungerende vannbrett er også avgjørende.
Riktig bruk påvirker også holdbarheten. Hvis vinduene over tid ikke lukkes skikkelig med begge haspene, kan treverket vri seg, og vinduene blir vanskeligere og vanskeligere å lukke. For mye maling på feil sted kan også gjøre vinduene vanskelige å lukke. Vinduene kan også få skader hvis de står åpne uten stormkrok.
Et annet potensielt feilgrep når det gjelder originale vinduer, er jo ganske enkelt det å skifte dem ut! Det skal godt gjøres å få nye vinduer med samme kvalitet og holdbarhet, i tillegg til at uttrykket og autentisitetsverdien som et originalt vindu har, aldri kan erstattes. Man ser også på en del vindusutskiftinger at det ikke har blitt “dyttet”, altså isolert, nok og på riktig måte rundt vinduene, noe som kan føre til både trekk og fuktproblematikk. Det skal dyttes med rikelige mengder jute (eller annet hygroskopisk materiale), og pusses inn riktig.
Typiske skader og utfordringer
Den mest typiske problemstillingen i forbindelse med originale vinduer, er spørsmål rundt isolasjonsevne, trekk og støyproblematikk.
De fleste ønsker å gjøre boligen sin mer miljøvennlig. Blikket blir ofte rettet mot vinduet, og man vurderer om det er et godt tiltak å skifte dem ut. Før man ser blindt på isolasjonsevne til nytt vindu sammenliknet med det gamle, må man også huske på at moderne vinduer vanligvis holder i ca. 30 år (og er ikke laget for å reparere), mens gamle vinduer kan holde i flere hunder år med enkelt vedlikehold. Hvis man i tillegg gjør tiltak med utbedring og/eller varevinduer, kommer man fort positivt ut i et totalt klimaregnskap for de gamle vinduene.
Disse vurderingene kan du lese mer om blant annet i denne artikkelen: Hvorfor du bør bevare de gamle vinduene.
Hva kan gjøres?
Hvis du har originale vinduer:
Disse er så å si alltid mulig å reparere, de er laget for at dette skal være mulig. De ser fort mer ødelagte ut enn de egentlig er, ofte dreier det seg bare om slitte overflater og løsnet kitt. Er det skader i treverk eller glassruter er dette også relativt enkelt å bytte ut, men bør gjøres av noen med god erfaring på slikt arbeid. For å bedre isolasjonsevne og komfort, og redusere støy, er det i de fleste tilfeller en god løsning å sette inn varevinduer/innervinduer med isolérglass.Hvis du derimot har nyere vinduer:
Fungerer de godt og er i god stand er saken grei, ressurshensyn tilsier da å fortsette å bruke dem så lenge de holder. Som med eldre vinduer, kan man også her fornye tettelister og dytting, og eventuelt justere vinduene. Utvendig forlenges levetiden med jevnlig maling. Hvis de nyere vinduene har skader og/eller svakheter som ikke lar seg utbedre, kan utskifting være aktuelt. Da er det tilrådelig å få utført en så god rekonstruksjon som mulig. Gamle byggetegninger (saksinnsyn hos PBE Oslo kommune) og historiske foto (fra f.eks. Digitalt Museum) kan være til god nytte. I tillegg har Byantikvaren en momentliste som er god å ha med seg.
Hva kan jeg gjøre selv?
Et godt råd er å gå over for å se at alle hasper er på plass, at de lar seg lukke, og at vindusrammen ligger tett inntil karmen hele veien rundt. Eventuelt kan man få hjelp av en snekker til å justere vinduene slik at de igjen lar seg lukke godt. Stormkroker er viktig hvis vinduet skal stå åpent. Hvis tettelister mangler eller er dårlige, er det både rimelig og enkelt å sette inn nye. Tettelistene må alltid settes på innervinduene, hvis det er både ytter- og innervindu. Både hasper, stormkroker og tettelister fås kjøpt i jernvarehandel eller bygningsvernbutikk.
Å fornye “dytting” eller isolasjon rundt vinduene kan også redusere trekk vesentlig. Hvis man må ta av geriktene/vindusomrammingene for å gjøre dette, kan man samtidig legge på vindsperre bak geriktene. Å fornye dytting og legge vindsperre bak geriktene bør du bare gjøre selv hvis du har litt erfaring fra liknende arbeid, og er hendt.
Du kan også kitte vinduene selv, hvis litt kitt har løsnet. Da må du bruke linoljekitt, og være veldig forsiktig hvis du skal skrape bort gammelt kitt. Total omkitting, skifting av ruter og annen restaurering bør bare gjøres av snekkere med erfaring fra vindusrestaurering.
Er det dyrt å restaurere?
“Dyrt” er et relativt begrep, sett opp mot hva man får igjen, og hvordan man verdsetter. Det koster utvilsomt mer å tilbakeføre/rekonstruere vinduer enn å kjøpe hyllevare, men hvis forutsetningen er at man ikke skifter ut originale vinduer, men vinduer av nyere dato med vesentlige skader og/eller svakheter, kan det likevel være verdt investeringen. Da vil man kunne få bedre isolerte vinduer enn de man skiftet ut, de vil kunne holde i flere hundre år med enkelt vedlikehold, og de vil gi bygningen et mer tidsriktig uttrykk.
I regnestykket kan man også ta med muligheten for å søke økonomisk støtte fra f.eks. Byantikvaren og Kulturminnefondet, dersom tilbakeføringen/rekonstruksjonen er basert på historisk dokumentasjon og følger antikvariske prinsipper. Muligheten for å søke støtte gjelder også ved restaurering/reparasjon av originale bygningsdeler.
Hvordan finner jeg en god håndverker?
Først og fremst – snakk med flere! Spør gjerne andre som har fått utført liknende arbeid om deres erfaringer. Hent inn priser fra flere firmaer slik at du kan sammenlikne, men ikke se blindt på pris eller hvor raskt de kan levere. Se på hva som faktisk benyttes av materialer og metoder, og hva som inngår. Firmaene bør også kunne legge fram referanser på tilsvarende prosjekter.
7 kjappe om vinduer
- Originale vinduer er verdt å ta vare på! De har som regel trevirke med bedre kvalitet enn nye. De er laget for å vedlikeholdes, og kan holde i flere hundre år.
- Bruk en god snekker til å utføre reparasjoner. Snekkeren bør kunne dokumentere erfaring med liknende oppdrag, og ha god forståelse for verneverdige bygninger.
- Mal med linoljemaling! Linoljemaling var brukt opprinnelig på treverk i eldre murgårder, og vil fortsatt være den malingstypen som gir best beskyttelse og riktig utseende. For å tette rundt rutene brukes linoljekitt.
- Stoppe trekken: Å justere vinduet så det sitter godt i karmen og sette på tettelister vil hjelpe godt mot trekk. Gå også over hasper, slik at de fungerer og vinduet lar seg lukke skikkelig.
- Bedre isolasjonsevne oppnås med å sette inn isolérglass i innervinduet.
- Mangler originalen, og nyere vinduer trenger utskifting? En dyktig snekker kan lage en rekonstruksjon, enten basert på historiske foto eller tegninger, eller tidstypiske modeller.
- Dyrt å restaurere? Husk at du kan søke økonomisk støtte hos for eksempel Byantikvaren og Kulturminnefondet!
