Dører og porter
Restaurering og brannsikring
Publisert 14.01.2019
Tekst av Ingebjørg Øveraasen
Frem til rundt 1960 ble dører og porter produsert for hånd og det ble som oftest brukt materialer av god kvalitet. Hvis du er så heldig å fortsatt ha originale eksemplarer, ikke bytt dem ut! Disse er så å si alltid mulig å reparere!
Opprinnelig utforming, overflatebehandling og materialvalg
Portene inn i de typiske 1890-gårdene var store dørblader av tre. Mange av disse er fortsatt bevart, men enkelte steder er de eksempelvis erstattet av nyere gitterporter. Før ca. 1960 ble dører og porter produsert for hånd og, etter hvert med enkle, maskinelle sager og høvler. Det ble som oftest brukt materialer av god kvalitet; gjerne tettvokst kjerneved av furu. Dører og porter var viktige for å gi inntrykk av velstand og god smak og ble derfor ofte vakkert utsmykket med utskjæringer og andre detaljer. De ble malt med linoljemaling, farget med naturlige, mineralske pigmenter. Utvendige dører og porter hadde gjerne samme farge som vinduene, på slutten av 1800-tallet oftest mørke farger.
Kombinasjonen av svært gode trematerialer, beskyttende og diffusjonsåpen overflatebehandling, og godt håndverk, gjør de originale dørene og portene svært holdbare. Samtidig bidrar materialene og bruksslitasjen til at man får et levende og genuint uttrykk.
Vanlige feil og skader
Dører og porter har ofte svært mange malingslag. De tar ikke like fort skade av tett maling som vinduer og fasader kan gjøre, men det er likevel verdt å være oppmerksom på at linoljemaling gir en bedre beskyttelse for treverket, samtidig som man får en tidsriktig og stilmessig passende farge og glans. Man kan rense treflatene for maling for å få fram detaljene før en maler på nytt, men da er det viktig å dokumentere særlig de innerste fargelagene, som er de eldste, slik at man kan finne tilbake til opprinnelig fargesetting. Dette bør gjøres av en konservator eller erfaren maler.
I tillegg til utskifting av hele døra eller porten, hender det ofte at detaljer som dørvridere har blitt skiftet ut. Hvis man ønsker å rette opp dette, er det mulig å finne tidsriktige dørvridere og andre deler hos spesialforhandlere.
Dagens utfordringer: Brannkrav, lyd- og energikrav
Nye krav knyttet til lyd og energi i teknisk forskrift gjelder ikke for stående bygninger, men man kan likevel ha gode grunner til å gjøre forbedringer på bygningsdeler så de nærmer seg disse kravene. Med dører kan mye oppnås ved å justere dem slik at de passer godt i karmen, og sette på tettelister.
Man kan få pålegg om å utbedre dører mellom ulike brannceller i henhold til brannkrav. Her er det viktig å merke seg at dette ikke betyr at dørene må skiftes ut, for det er mulig å oppfylle kravene f.eks. med brannhemmende maling, sprinkling og/eller branngardin. En brannrådgiver med erfaring fra arbeid på eldre bygninger kan være til hjelp for å finne egnede tiltak.
Skifte, rekonstruere eller reparere?
Hvis du har originale dører og porter er disse så å si alltid mulige å reparere. De er nettopp laget for at dette skal være mulig. De ser fort mer ødelagte ut enn de egentlig er, ofte dreier det seg bare om slitte overflater og behov for justering. Hvis porten går tungt, kan det hjelpe å få justert hengslene, eventuelt å montere en dørpumpe. Er det skader i treverk er dette også relativt enkelt å bytte ut, men bør gjøres av noen med god erfaring med denne type arbeid. Detaljer i smijern trenger rustbeskyttelse. For eksempel på nettsidene til Bygg og Bevar kan du finne tips om hvordan dette gjøres.
Hvis du derimot har nyere dører/porter:
Fungerer de godt og er i god stand er saken grei, ressurshensyn tilsier da å fortsette å bruke dem så lenge de holder.
Hvis de har skader og/eller svakheter som ikke lar seg utbedre, kan utskifting være aktuelt. Da er det tilrådelig å få utført en så god rekonstruksjon som mulig. Gamle byggetegninger (saksinnsyn hos PBE Oslo kommune) og historiske foto (fra f.eks. Digitalt Museum) kan være til nytte. I tillegg har Byantikvaren et informasjonsark som også sier noe om rekonstruksjon av dører.
Er det dyrt å restaurere dører og porter?
“Dyrt” er et relativt begrep, sett opp mot hva man får igjen, og hvordan man verdsetter. Hyllevare er ofte billig, men en reparasjon av det man allerede har er ofte billigere. Med tanke på at eldre porter og dører vil kunne holde i flere hundre år med enkelt vedlikehold, må det sees på som en økonomisk løsning. Dessuten vil det å bevare originale bygningsdeler gi bygningen et mer tidsriktig uttrykk.
I regnestykket kan man også ta med muligheten for å søke økonomisk støtte fra f.eks. Byantikvaren og Kulturminnefondet, dersom restaureringen eller tilbakeføringen er basert på historisk dokumentasjon og følger antikvariske prinsipper.
Hva skal du se etter når du leter etter håndverker?
Først og fremst – snakk med flere! Spør gjerne andre som har fått utført liknende arbeid om deres erfaringer. Hent inn priser fra flere firmaer slik at du kan sammenlikne, men ikke se blindt på pris eller hvor raskt de kan levere. Se på hva som faktisk benyttes av materialer og metoder, og hva som inngår. Firmaene bør også kunne legge fram gode referanser på tilsvarende prosjekter.
7 kjappe om dører og porter
- Originale dører og porter er verdt å ta vare på! De har som regel trevirke med bedre kvalitet enn nye. De er laget for å vedlikeholdes, og kan holde i flere hundre år.
- Bruk en god snekker til å utføre reparasjoner. Snekkeren bør kunne dokumentere erfaring med lignende oppdrag, og ha god forståelse for verneverdige bygninger.
- Mal med linoljemaling! Det ble opprinnelig brukt linoljemaling på treverk i eldre murgårder, og det er fortsatt den malingstypen som gir best beskyttelse og riktig utseende.
- Brannsikring: Det er mulig å bevare originale dører og samtidig oppfylle brannkrav. En erfaren brannrådgiver kan skreddersy løsninger som ivaretar verneverdiene.
- Stoppe trekken. Å justere døra så den sitter godt i karmen og sette på tettelister vil hjelpe godt mot trekk.
- Mangler originalen, og nyere dør trenger utskiftning? En dyktig snekker kan lage en rekonstruksjon, enten basert på historiske foto eller tegninger, eller tidstypiske modeller.
- Dyrt å restaurere? Husk at du kan søke økonomisk støtte hos for eksempel Byantikvaren og Kulturminnefondet!
