Forretningspalassene
Murbyens mest luksuriøse innslag
Publisert 25.02.2024
Tekst av Mari Sundbye Forberg
Forretningspalassene - bygget for handel
Murbyen Oslo består ikke bare av leiegårder! Samtidig som Oslo vokste, kom det nemlig også flere butikker og varemagasiner. Dette var noe nytt, og annerledes enn tidligere tiders markeder og kramboder. Inspirasjonen kom fra utlandet - Paris, London og Chicago. Magasiner som Harrods og Bon Marché var forbilder. Også i Oslo ble det bygget egne gårder for butikkene.
Kunsthistorikeren Bjørn Sverre Pedersen kalte disse gårdene forretningspalasser, og det passer godt. Dette er gårder med vakker dekor, eksklusiv materialbruk og forseggjorte løsninger. I denne artikkelen vil vi vise fram noen forretningspalasser bygget på 1890-tallet, og fortelle hva som gjør dem så spesielle. Forretningsgårdene ble bygget annerledes enn leiegårdene. Den nye bygningsloven fra 1897 gjorde det mulig å bygge høyere enn før, hele fem etasjer. Forretningsgårdene fikk store vinduer, ofte i både første og andre etasje, for å lokke folk inn i butikkene. Dessuten ville man gjerne ha store, luftige lokaler der man kunne vise fram alt som var til salgs. Dette stilte nye krav til konstruksjonen, og gjorde at man begynte å forsterke med stålbjelker og bærende søyler av jern. Dette var noe helt nytt, og ble i starten kun gjort på forretningsgårder.
Karl Johans gate 2 i 1898. Legg merke til de store vinduene i de to nederste etasjene, et tydelig tegn på at gården er bygget for å romme butikker og ikke boliger. Foto: Marie Hermana Dorothea Gleditsch/Oslo Museum
Heis, elektrisk lys og amerikansk innflytelse
Det var ikke bare byggemåten som gjorde forretningsgårdene spesielle. De fikk også moderne løsninger som heis, telefon og elektrisitet. En av Oslos første heiser ble montert i Tostrupgården fra 1898 på hjørnet mellom Karl Johan og Grensen. Gården er også en av de eldste i Norge med bærende konstruksjon i stål, og en av de første som fikk elektrisk belysning.
Fasaden er kledd med flotte materialer, både Fauskemarmor og svart Labrador-stein. Det er også mye forseggjort metallarbeid, både spir, balkonger og rekkverk. En av arkitektene, Torolf Prytz, fikk ideen til gården etter å ha besøkt verdensutstillingen i Chicago i 1893.
Fasaden omtales ofte som amerikansk i stilen, i likhet med Backergården i Kongens gate 31. Backergården, som sto ferdig 1895, er svært inspirert av den såkalte Chicago-skolen. Bygninger i denne stilen har ofte en tredelt form, som en klassisk søyle. Den nederste etasjen er basen, mellometasjene, uten særlig dekor, tilsvarer selve søylen. Den øverste etasjen har mest dekor, som kapitelet på søylene. Stilen omtales av og til i amerikansk litteratur som «commercial style», et navn som passer godt også i Oslo. Etter hvert ble det vanligere med heis, elektrisk belysning og vannklosetter i alle byens forretningsgårder.
Tostrupgården fotografert rundt år 1900. Foto: Olaf Martin Peder Væring/Oslo Museum
Luksus og stas
Et kjennetegn for forretningsgårdene fra 1890-tallet, som ofte kalles forretningspalasser, er bruken av eksklusive materialer. Der leiegårdene ofte er dekorert med gips og puss, og kanskje har naturstein som forblending i første etasje, er forretningsgårdene fulle av marmor, glasert tegl og blank labrador-stein. Noen ble også forblendet med hugget granitt, sandstein eller kleberstein. Natursteinen skulle gi et solid uttrykk. Forretningsgårdene fikk også ofte dekor i form av spir og balkonger i forseggjort smijern. Fasadene kunne, som på leiegårdene, også pyntes med gipsdekor. Et godt eksempel på denne blandingen av materialer er Stensbakgården på Yongstorget, tegnet av Kristen Rivertz og oppført 1898. Denne fasaden er faktisk en kopi, bygget opp på slutten av 1990-tallet etter en brann.
Du kan lese mer om natursteinen som ble brukt på fasader i Oslo her.
Stensbakgården. Legg merke til kombinasjonen av glasert teglstein, gipsdekor og stein. Foto: Charlotte Wiig/Murbyen Oslo
Det er interessant å merke seg at selv om selve konstruksjonen av gårdene var moderne, var fasadene ofte nokså tradisjonelle. De var inspirert av barokken, gotikken og renessansen, og skulle utstråle soliditet og luksus. Det moderne stålskjelettet som bar taket, ble ofte skjult bak dekorativ puss. Skippergata 19, tegnet av Ivar Cock, som sto ferdig i 1898 er et annet godt eksempel på forretningsgårdenes fasader. Fasaden er dekorert med sandstein, og har store vinduer. Dekoren bærer preg av nybarokken.
Skippergata 19. Foto: Charlotte Wiig/Murbyen Oslo
Hjørner, tårn og spir
Mange av 1890-tallets forretningsgårder ligger på et hjørne. Der fikk de både god plass, og de kunne ha store vinduer ut mot to gater. Slik fikk de vist fram varer til enda flere kunder. På hjørner passet det dessuten ekstra godt med tårn og spir, noe som understreket den storslåtte stilen. Tårn ble murt opp, mens spir ble laget i smijern. De fleste forretningsgårdene hentet inspirasjon fra nybarokken, nygotikken og nyrenessansen, der tårn og spir var en viktig del av dekoren.
Et eksempel er Øvre Slottsgate 8, tegnet av Ivar Cock og bygget 1896. Fasaden er dekorert med granitt, puss og glasert teglstein, og har et markert hjørne. Byantikvaren i Oslo beskriver det som «et ganske pompøst arrangement av tårn og gavler i nybarokk stil».
Det finnes riktignok også eksempler på forretningsgårder som ikke ligger på hjørner. Et av de mest interessante eksemplene er Citypassasjen. Etter europeiske forbilder laget man en passasje gjennom et helt kvartal, med butikker på begge sider. Ove Ekman, som har tegnet mange forretningsgårder, var arkitekt for denne nyvinningen.
Fra Citypassasjen. Foto: Charlotte Wiig/Murbyen Oslo
Internasjonal inspirasjon og norske arkitekter
Svært mange av arkitektene som tegnet forretningsgårder, hadde studert i utlandet. Det ga Oslos forretningsgårder en duft av Europa, av Paris, Wien og Berlin. Noen arkitekter spesialiserte seg på å tegne forretningsgårder, mens andre tegnet bare noen få. En av de som tegnet mange på 1890-tallet, var Ivar Cock, som hadde studert i Tyskland. I Øvre Slottsgate har han faktisk tegnet både nummer 7, 8 og 11!
En annen som tegnet flere flotte gårder på 1899-tallet er Ove Ekman, som hadde studieopphold i både Tyskland, Italia og Frankrike. Han står bak blant annet Karl Johans gate 6, Kongens gate 33 og Øvre Slottsgate 6, alle i ulike varianter av nyrenessanse. Også Kristen Rivertz, kanskje mest kjent for det nokså nøkterne Rivertzke kompleks på Sagene i nordisk nybarokk, har tegnet flere flotte og spesielle forretningsgårder, som den tidligere nevnte Stenbsbakgården, Togagården i Teatergata og en gård i Pilestredet 12. Han tegnet også Sontumgården, Grensen 5-7, som strekker seg langt innover i kvartalet. Den flotte fasaden i kleberstein med jugendpreg er det arkitekt Oscar Hoff, som hadde hatt studieopphold i Tyskland, som tegnet.
Sontumgården. Foto: Charlotte Wiig/Murbyen Oslo
Slutten på en epoke
Forretningspalassenes epoke ble kort. Etter Kristianiakrakket i 1899 ble det ikke lengre bygd denne typen gårder, fordi økonomien var så dårlig. Likevel er disse eksklusive gårdene fortsatt ganske synlige i Oslos bybilde. De ligger midt i sentrum, i attraktive handlegater, og er fortsatt i bruk. Kvalitetene som gjorde dem til attraktive lokaler på 1890-tallet, finnes fortsatt. De har fleksible romløsninger, store vinduer og flotte fasader.
På en del gårder har første etasje mistet mye av sitt opprinnelige uttrykk. Vinduer har blitt skiftet ut, dekor fjernet og nye elementer montert. Løfter du blikket, kan du derimot se mer av 1890-tallets stil. Sentrum er fortsatt fullt av tårn, dekor og vakre detaljer. De fleste av Oslos mest eksklusive butikker har valgt å ha lokaler i nettopp 1890-tallets forretningspalasser. Forretningsgårdene er en viktig del av sentrums utseende, og bør tas godt vare på.
Storgata 26. Legg merke til den varierte materialbruken! Foto: Charlotte Wiig/Murbyen Oslo
Kilder
Akersgaten, Tryggve Juul Møller forlag. 1967.
Aslaksby, Truls: Markedsbyggeriets gullalder, i Fremtid for fortiden, 1999
Brochmann, Odd: Bygget i Norge. Gyldendal, 1981.
Bruun, Ole Daniel: Arkitektur i Oslo. Kunnskapsforlaget, 1999.
Hall, Marianne: Tre «forretningspalass» i Kristiania. Masteroppgave i kunsthistorie, IFIKK, UiO 2011
Kristiania i sentrum, Fortidsminneforeningen, Oslo og Akershus avdeling, 1996
https://www.byggogbevar.no/inspirasjon/artikler/forretningspalassene-i-storstaden (sist besøkt 15.02.2024)
